15 skyttere på standplass med stort sett gode resultater. Karstein som vanlig best, men tre skyttere skjøt til 100 på omgangen.
På bildet framgår det tydelig at dette er det maks antall skyttere kviknedølne kan få klemt inn i klubbrommet sitt. Dette holder, men viser tydelig at gruppa ikke kan bli større dersom en skal oppnå den nærhet og kompakthet som en trenger for å få diskusjonene til å gå om temaer som engasjerer og som sammen kan løfte skytterne videre sportslig. Dette med antallet vil sjølsagt variere med størrelsen på de enkelte banene.
Vi var flinkere til dette for et par år tilbake, men etter at vi etter forslag fra oss sjøl om å få skyte stevnene i samme slengen, medførte dette at det kom mange andre skyttere til og dermed vart det både fire og fem lag før alle var ferdig. Da har det blitt for lenge for de første å vente og langt minre kunne forventes å ta del i en diskusjon.
Vi må tørre å ta en debatt om dette for å definere om vi ønsker det slik om nå eller at vi går tilbake til å skyte uavhegig av stevnet og derved begrense deltakelsen, ikke på stevnet, men på gruppa. Ikke noe galt med de som deltar fra andre samlag og reiser lenge veger, og de har sikket sitt å bidra med dersom forholdene blir lagt til rette for det, men slik dette fungere i dag bør vi ta en diskusjonom vegen videre. Vår styrke den gangen var og bør også i dag være å utnytte den kompetansen som finnes i denne gruppa som hjelp for alle skyttere med å få sportslig framgag i tilegg til det sosiale samværet.
Innllegget er skrevet for egen risiko og regning av Hans Sollid etter konferanse med Per Gunnar Bakken