Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

www.dfs.no
Det frivillige Skyttervesen
Forsvar, sport og god våpenkultur

Førsteårssenioren Marte

Hvordan taklet Marte å bli senior?

av Ola Herje, #dfsungdom

Vi har snakket med Marte Nisja om hvordan det er å være førsteårssenior og hvordan det var å flytte hjemmefra for å gå på skyttergymnas.

-Seniorskytterne er jo de jeg har sett opp til siden jeg var rekrutt så sånn sett har det vært veldig gøy å bli senior, forteller Marte som skyter Sunndal Skytterlag på Nordmøre.

Hun ha vokst opp i en familie med skyttere og en far som har vært i kongelaget flere ganger. Derfor måtte det bli skytter av henne også.

-Faren min er skytter og derfor har jeg alltid vært med på Landsskytterstevnet. Jeg skøyt mitt første stevne når jeg var 9-10 år og mitt første LS i 2007, sier hun.

Nå har hun altså blitt senior og trives godt med det.

- Det er morsommere som senior rett og slett fordi man da har mulighet til prøve seg mot de beste skytterne. Det å skyte stående er også gøy, og med mer action og fart på grunnlag og omgang så blir det litt mer variasjon, forklarer hun.

Halvt år med stående

For mange er overgangen fra junior til senior stor, dette har gått fint for Marte.

-Overgangen har vært grei, men det er jo veldig vanskelig med stående. Likevel har det gått over all forventning. Hvilken plass jeg kommer på har ikke så mye å si bare jeg føler jeg skyter bra, forklarer førsteårssenioren.

Med mindre skive og en høyere stilling måtte det mer trening for Marte det siste halve året av 2013.

-Jeg begynte å trene mye med luftgevær på stående høsten 2013 og dette har nok hjulpet meg mye i ståendeskytingen. Jeg har fått god hjelp av både faren min og de andre seniorene i laget, og lærerne på Meråker.

-Jeg er fra et skytterlag med få ungdomsskyttere og derfor har jeg alltid trent med seniorene i laget. Mange av dem trener regelmessig og har vært flinke til å hjelpe meg med alle skytestillingene når vi har trent sammen, sier hun før hun spesielt trekker frem Leif og Olav Gravem, i tillegg til sin far, som personer som har hjulpet henne mye.

På spørsmål om hvordan overgangen fra ER til J var i forhold til junior til senior svarer hun noe overaskende at overgangen til junior var størst.

-Jeg trente ikke så mye i overgangen fra eldre rekrutt til junior og derfor ble overgangen litt stor. All treningen på Meråker det siste årene har gjort at overgangen til senior har gått mye lettere.

Fokus på stående

Mer trening er altså det som har gjort at Marte har lyktes i overgangen fra junior til senior, men hva har hun egentlig gjort?

-Jeg har nesten kun fokusert på stående. Her har utholdenhet i stillingen, holding og avtrekk vært fokus. Jeg har faktisk nesten ikke trent kne eller liggende i det hele tatt, sier hun før hun fortsetter:

- Jeg har også trent en del grunnlag. Jeg var i starten redd for at det skulle bli dårlig tid, men etter hvert har det vist seg at egentlig det morsomste. Det er ofte jeg blir mer offensiv på grunnlaget siden skytetiden er kortere og derfor skyter jeg ofte gode grunnlag.

Hennes tips til andre skyttere som skal bli senior neste år er ikke overraskende, tren mest stående!

-Mitt tips er å trene mye stående, med fokus på holdetrening. Jeg tror også det er veldig viktig å ta det gravis. Man kan ikke la seg stresse med å bli best - det tar tid, forklarer hun med et smil.

Flytta hjemmefra som sektstenåring

Marte flyttet 3,5 time hjemmefra som sekstenåring for å gå på skytegymnas.

-Flyttinga gikk veldig bra. Jeg må selvfølgelig ordne alt selv, men det har gått veldig fint. Det er deilig med all frihet når man bor alene. Neste år skal jeg bo sammen med en annen skytter, Ida Heggem og det gleder jeg med veldig til.

Men hvordan er egentlig en vanlig dag på skolen, skyter de hele dagen?

-En vanlig dag på skolen starter med trening fra 08:20 til ca. 11-tia. Deretter er det vanlig skole til 1500 og sånn er det egentlig hver dag. Klassene er delt med andre idretter og det er et godt miljø mellom alle, på tvers av idretter. Men man blir jo automatisk mer sammen med de som driver samme idrett siden man tilbringer så mye tid sammen, forklarer hun.

Selv om hun flyttet hjemmefra tidlig angrer førsteårssenioren ikke.

-Det er gøy på Meråker. Det er god kompetanse blant trenerne og på trening er det mange på samme alder som liker å drive med det samme, avslutter jenta som har som mål å bli skytterdronning en dag.