Et historisk tilbakeblikk

Instruksjonsskyting

Etter 2. verdenskrig var det stor interesse for skyting i Norge, men det fantes ikke noe godt tilbud til ungdommer. Selv om det ulike steder i landet ble tatt initiativ til å inkludere skyttere i 15-19 årsalderen var det ikke tilrettelagt med egne konkurranser og skyteprogram for disse ungdommene. Det var faktisk skrevet ned i regelverket til DFS allerede fra starten av i 1893 at skytterlagene skulle drive «instruksjonskyting», noe lignende det vi i dag kaller skyteskole, i skytterlagene. I 1952 satte DFS i gang en gruppe som skulle ta for seg rekrutteringen til skyttersporten uten at det ble en stor sukksess. De lagde blant annet en brosjyre om våpenbruk som ble gitt ut til skoler rundt om i landet. Selv om ungdomsskytingen ikke hadde slått igjennom ennå var ting i ferd med å skje...

Den første konkurranseskytingen

Noe av det som skjedde utover 50- og 60-tallet var at de begynte å kåre beste juniorskytter under Landskyttestevnet. Den første juniormesteren, som var beste skytter under 20 år, ble kåret under Landsskytterstevnet i 1954. Dette ble den senere legendariske skytterkongen og hurtigskytteren Finn Amundsen fra Oslo Østre skytterlag. Hvis du tror han skøyt 350 poeng med 35 innertiere tar du feil. Poengsummen han vant med i 1954 var 193 av 200 poeng. Programmet juniorene skjøt på denne tiden var ganske annerledes enn det vi er kjent med i dag. Den innledende skytingen bestod av et grunnlag med tre stående, tre knestående og fire liggende på to minutter. Dette ble skutt på 100 meteren mens finalen, som var en omgang på ett minutt, ble skutt på 300 meter. Hvis du noen gang har lurt på hvorfor vi kaller det «grunnlag» har du nettopp fått svaret på det. I starten skøyt de det nemlig først i konkurranseprogrammet og derav navnet - det fungerte som et «grunnlag» til finaleomgangen. 

DFSU

Selv om det ble kåret juniormester på LS hvert år etter 1954 så var det ikke mange
ungdomsskyttere. Dette måtte DFS gjøre noe

Ungdomsskyttere i 1984

med og i 1963 ble DFSU opprettet. For å øke rekrutteringen startet de arbeidet med å lage klasseinndelinger, skyteprogram og sette opp medaljer og merker for ungdomsskytterne i tillegg til andre rekrutterinstiltak. I starten var det to klasser for ungdom og disse skøyt på meterskiva på 100 meter. Det var først i 1990 vi fikk de klassene vi kjenner i dag med rekrutt, eldre rekrutt og junior. Samtidig med innføringen av disse klassene ble det også vedtatt regler for klasseopprykk etter poengsum slik det er for seniorer. Dette forslaget slo ikke igjennom og ble tatt bort allerede i 1992.

I 1964, som var det første året med organisert ungdomsskyting, ble det registrert hele 6700 skyttere i tillegg til at 27 samlag arrangerte samlagstevner for ungdommer. Bare få år senere var dette tallet oppe i 49 samlag. I 1967 var også første gang ungdommer fikk delta på Landsskytterstevnet. Dette var først et prøveprosjekt hvor tre skyttere fra hvert samlag ble invitert. Ungdomsdebuten på LS i 1967 var så vellykket at det fra 1968 var åpent for alle ungdomskyttere - slik det er i dag.

Etter hvert ble det så vanskelig å skille de beste skytterne fra hverandre. Meterskiva var for stor og dermed gikk ned til en skive på 60 centimeter i 1975. Dette gjorde også at de kunne gå over til å skyte på flere skiver på samme bane. Siden den gamle meterskiva tok så stor plass fikk de nå plass til to skiver i den samme skiveramma, en oppe i venstre hjørne og en nede i høyre. Den berømte "tvillingskiva" var født.

Skoleskyting

I 1967 ble det innført skoleskyting i form av en skyteopplæring som var lagt til kroppsøvingsfaget. Selv om det i utgangspunktet var noe alle skoler skulle gjennom var det nok mye opp til skolen og lærerne som underviste om dette var noe som ble tilbudt elevene. I forbindelse med denne skoleskytingen ble det også arrangert konkurranser mellom skolene. Denne konkurransen het tidligere Landskonkurransen for skoleskyting, men endret i 2013 navn til Landskonkurransen i geværskyting. I 1983 ble gikk skyting over til å bli et valgfag i skolen for de som ønsket det. Tenk om det hadde vært slik fortsatt tenker du kanskje? Det trenger du ikke – det er faktisk fortsatt mulig å ha skyting som valgfag i skolen. Dette krever imidlertid at skolen og det lokale skytterlaget samarbeider om et opplegg.

Spennende?

Dette er bare et lite utdrag av historien til ungdomsskytterne i DFS. Sporten vår har hatt en enorm utvikling de siste 50 årene. Mange av oss som er ungdomsskyttere i dag har for eksempel aldri stått i «grava» og anvist, skutt på tvillingskiver eller måtte sitte å vente i telefonen for å melde seg på til stevner. Hvis du er interessert i å vite mer om hvordan det var å skyte som ungdom for 20, 30, 40 eller 50 år siden så kan du jo bare spørre seniorene eller veteranene i skytterlaget ditt. Mange har nok gode historier fra «gamle dager» om hvordan det var å skyte med Krag i skinnjakker og uten skytterhanske.

Det er viktig å ikke glemme den tradisjonsrike historien til sporten vår – for historien og tradisjonene er en stor del av DFS og skyttersporten.

Ungdomsskyttere i 1970

Kilder:

• Skyttersaken i Norge gjennom 100 år, utgitt av Det frivillige Skyttevesen
• Landskytterstevnet 120 år, av Tor Idar Auner, Terje Vestvik og Per Jorsett
• Bildene er hentet fra Norsk Skyttertidende og Sportsrevyen 1956 og 1957