Resultatfokus og mestringsfokus. Hva er forskjellen?
av Ola Herje, ungdomskonsulent i Det frivillige Skyttervesen
Skyting er en sport som er ekstremt målbar. Skytteren skyter og får umiddelbart svar på prestasjonen i form av et tall fra 1 til 10. Sluttsummene forteller skytteren nøyaktig hvor god han eller hun er, og alle andre kan også se resultatet. Sammenliknet med andre idretter er skytesporten brutal når det kommer til resultater.
For mange er det nettopp dette som trigger med skytesporten. At den er så målbar og forutsigbart. Du kan måle deg mot andre nærmest uavhengig om det er det samme stevnet eller ikke.
Samtidig så kan dette være skytesportens største ulempe. Hvorfor, tenker du?
I sport og idrett er det alltid resultater og prestasjoner som måles og sammenliknes. Mange utøvere, også skyttere, motiveres av medaljer, pallplasseringer, heder og ære. For noen er dette motivasjonsfaktorer som fungerer, men dette er bare for noen. Som alle vet er det kun er noen få som kan vinne eller få medalje hver gang og dermed nå målet sitt og får ytterligere motivasjon, også i skyting. Hva da med de som aldri vinner eller får medaljer? Det som av mange regnes som en av skytesportens trekkplastre, målbarhet og raske tilbakemeldinger på prestasjon, blir i de fleste tilfeller til en stor utfordring.
Vi kan tenke oss dette scenarioet: En skytter er en del av et miljø hvor alle er opptatt av medaljer og plasseringer. Dette utrykkes gjennom tilbakemeldingene fra både instruktøren, foreldre og andre skyttere. Fordi miljøet har fokus på resultater, poengsummer og medaljer har også skytterne blitt påvirket til å måle seg selv utfra dette. Dette betyr i praksis at skytterene som aldri vinner noe blir stemplet som dårlige, både av seg selv og de andre i skytterlaget. I et skytterlagsmilijø hvor fokuset er på resultater og premier vil den «dårlige» skytteren aldri føle mestring eller glede med skytingen.
Her er det for de fleste ganske åpenbart hva som vil skje. Sannsynligheten for at den "dårlige skytteren" slutter etter kort tid er stor.
Saken fortsetter under bildet...
Alternativet til det som omtales som et «resultatmiljø» er et «mestringsmiljø». Her er fokuset på arbeidsoppgaver, mestring av teknikk og egen fremgang. I et slikt miljø kan en skytter som skyter 220 poeng oppleve like stor mestring som en som skyter 250 poeng. Denne skytteren kan f. eks. føle mestring første gang han klarer å presse av alle skuddene på omgangen, eller når han finner liggendestillingen på første forsøk under en konkurranse.
For undertegnede er det liten tvil om at vi ser tjent med et økt fokus på skytternes egen mestring. Et økt fokus på dette ute i lag og samlag kan være med på å forhindre frafallet av skyttere, spesielt i overgangen fra junior til senior. Foreldre og foresatte har også et stort ansvar her!
Jeg kommer derfor med en klar oppfordring til både skyttere, foreldre, foresatte, tillitsvalgte og instruktører ute i lag og samlag:
Sørg for å ha fokus på mestring og mestringsfølelse for skyttere på alle nivåer.
Skytter-hilsen
Ola