Et kritisk blikk...

Før du leser dette er det viktig å huske på at dette er våre meninger (Stine og Ola) og ikke DFS som organisasjon sin mening. Målet vårt er å skape en debatt vi håper kan bidra til å øke rekrutteringen i skyttersporten.

Bakgrunn: I helga ble det tredje Østlandsmesterskapet for R/J arrangert. Dette er et stevne hvor kun de beste fra samlagene på Østlandet får delta. Hvert samlag kan stille med tre skyttere fra hver klasse.

Det frivillige skyttervesen er flinke på mange områder. Vi har likhet mellom kjønnene gjennom at gutter og jenter, kvinner og menn konkurrerer på lik linje og får muligheten til å trene og utvikle seg likt. Slik er det ikke i alle idretter. I skyttersporten er det også en fin tradisjon hvor de beste seniorskytterne i laget er med å trene og instruere oss ungdomsskyttere. Her er det også mange andre idretter som henger etter. I fotballen etterlyser Kjetil Rekdal bedre trenere for de yngre spillerne og landslagstreneren i ishockey går så langt at han mener at «foreldretrenere» hemmer utviklingen til spillerne. I DFS er det dessuten et stort fokus på oss ungdomsskyttere. Dette ser vi både på lokale stevner, på Landsskytterstevnet og i lokalaviser der det ofte vies mer plass til oss ungdom enn seniorskyttere. Vi har med andre ord mye å være fornøyde med som ungdomsskyttere i DFS. 

Bredde er viktig. DFS skriver på sin nettside at de «er en breddeorganisasjon, og ønsker at flest mulig skal trives i organisasjonen. Kjerneord som tilhørighet, samhold og miljø står sterkt i ungdomsarbeidet». En «breddeorganisasjon» er en organisasjon hvor det ikke er konkurranse og premier som er viktigst. Det viktigste er at flest mulig får delta både i konkurranser og stevner og det er det samme om du skyter 350 poeng eller 305 poeng. Det motsatte av dette er toppidrett hvor (gode) resultater er det viktigste. Det er et kjent problem i DFS at det er vanskelig å få med juniorer over til senior. Vi har ikke tid sier vi. Med dette mener vi «jeg har ikke nok tid til å trene sånn at jeg klarer å skyte over 340 poeng som senior». Jeg (Ola) har kjent det på kroppen selv. Da jeg gikk over til senior la jeg inn mye trening for å oppnå gode resultater raskt. Det hele endte i at jeg ble lei og «slutta». Heldigvis kom jeg på andre tanker etter en stund. Når man ser på resultatlistene i seniorklassene så er det som oftest også de som lå øverst på resultatlistene på 100 meter som «overlever» overgangen. Det er ikke bare skyting som har dette problemet. Langt ifra. Tidligere Liverpool- og landslagsspiller i fotball, Stig Inge Bjørnebye, har i de senere årene gått ut mot måten den norske fotballen «topper» lagene i barne- og ungdomsfotballen. Dette er en form for «spissing» hvor kun de beste blir tatt ut på laget og som fører til at flere og flere slutter. Grunnen til at de slutter er rett og slett at de ikke synes det er morsomt når de ikke får være med å spille på lik linje som de beste. Bjørnebye forteller faktisk at han selv var på nippen til å gi seg da han som 15-åring var benkesliter under Gothia-cup i Göteborg. Heldigvis, for Liverpool og Norge, så gjorde han ikke det.

Vi mener at «eksklusive» mesterskap som Østlandsmesterskapet for R/J, hvor kun debeste kan delta, bidrar til en slik spissing enten vi vil det eller ei. Slike konkurranser bidrar til at krav til våpen, trening, ammunisjon øker og dette skaper utstyrspress blant oss som igjen stiller store økonomiske krav til våre foreldre. Vi har vanskelig for å se at konkurranser hvor kun de beste får være skal bidra til å skape det som er kjerneverdien i DFS sitt ungdomsarbeid – nemlig samhold, tilhørighet og miljø. Østlandsmesterskapet er selvfølgelig ikke bare negativt. Mest positivt er det selvsagt for de som får delta, og noen vil si at det er fint å ha noe å trene imot selv om man ikke kommer dit. Likevel tror vi det kan skade skyttersporten mer enn den fremmer. Det er også på sin plass å stille spørsmålstegn ved at samlagene bruker så mye penger på så få skyttere. Burde ikke pengene samlagene har være til gode for alle skytterne? Disse pengene kunne ledere i skytterlagene brukt til utlånsutstyr, sosiale sammenkomster eller treningssamlinger for oss ungdommer.

Vi er ikke ute etter å «legge ned» Østlandsmesterskapet, eller andre "eksklusive" konkurranser. Det vi setter spørsmålstegn ved for er hvordan det skal gå med de som skal være rekrutteringskyttere etter oss hvis denne utviklingen fortsetter. Tenk hvis det blir mer vanlig med stevner hvor kun de beste får være med? Hadde du hatt lyst til drive med skyting hvis du ikke var «god nok» for å delta på mange av dem? Det er vi som er fremtiden til DFS og derfor mener vi det er viktig at vi verner om det som vi liker ved sporten vi er så glad i. Det vi liker med skytesporten er at den er for alle og skaper samhold, tilhørighet og et godt miljø. Slik vil vi at den skal fortsette å være. Vil ikke du?

Selv om vi kan være fornøyde med det meste i skyttersporten så skal vi ikke lukke øynene for det som ikke er så bra.