Eirin Gromsrud (18) fra Lierfoss i Akershus ble alvorlig syk høsten 2008. Etter å ha vært gjennom påfølgende operasjon og opptrening er hun nå tilbake
- Jeg begynte med skyting da jeg var 7 år. Det var morfar som fikk meg med på skytebanen og jeg ble bitt av basillen med engang, forteller Gromsrud som skyter for Urskog skytterlag. Til tross for sin unge alder viste hun et usedvanlig talent for skyting. Høsten 2008 merket hun imidlertid at noe var galt.
Svulst på hjernen
-De første symptomene merket jeg på høsten 2008, da var jeg 12 år. Det begynte med oppkast, dårlig balanse og jeg begynte å dra på det høyre beinet. På denne tiden drev jeg også med dans, det var her jeg merket problemene først. Det gikk greit å skyte siden jeg kun skøyt liggende i klasse rekrutt. Derfor merket ikke så mye til sykdommen der, forteller hun.
Det viste seg etter hvert at Eirin hadde hjernesvulst og den 18. desember 2008 ble hun operert.
-Jeg kunne reise hjem på permisjon den 24. desember og dermed fikk jeg feire julekvelden hjemme.
Alvorlig
Hvis svulsten ikke hadde blitt fjernet kunne det fått fatale følger for den unge skytteren. Svulsten viste seg å være godartet, men den satt så vanskelig til at den ga alvorlige følger.
-Når jeg våknet opp fra narkosen så kunne jeg ikke røre noe av kroppsdelene på høyre side. Etter to opptreningsopphold på Cato-sentret i Son begynte jeg å få tilbake noe av styrken og følelsen i den høyre siden, forteller den unge skytteren.
-Jeg kommer aldri til å få tilbake full styrke og koordinering i høyre arm og bein. Etter operasjonen mistet jeg alt sidesyn til høyre på begge øyene, men dette går heldigvis ikke utover muligheten til å se blinken der fremme, sier hun med et smil.
Med pappa som ladehjelp
 |
| Håndskinnen Eirin måtte bruke |
Til tross for nedsatt styrke i høyre arm og bein tok det ikke lang tid før Eirin var tilbake på skytebanen. Allerede sommeren etter var hun tilbake, men det gikk ikke helt uten problemer.
-Jeg startet å skyte igjen i mars-april 2010 med hjelp av morfar. Det var ikke lett å starte igjen. Blant annet var det vanskelig å finne trykkpunktet på avtrekkeren. Jeg og morfar prøvde en god del teknikker for å få til en skytestilling og avtrekksteknikk. Etter hvert kunne jeg sikte og trekke av men jeg klarte ikke å bruke hevarmen på børsa, forteller hun.
Høsten 2010 var hun tilbake og skøyt stevner etter at hun fikk dispensasjon av DFS til å bruke ladehjelp og armskinne på stevner.
-Jeg deltok på stevne igjen i løpet av denne høsten etter at jeg fikk dispensasjon til å ha med ladehjelp på stevnene. Jeg er evig takknemlig for at DFS ga meg denne hjelpen til å komme tilbake til skytebanen, sier hun før hun fortsetter:
-Det å ha pappa som «lader» var veldig fint. Da jeg først startet å skyte igjen etter operasjonen var det tungt å skyte og det å ha en som hjelper deg underveis gjorde at jeg ble optimistisk på at det var mulig å skyte igjen.
Og mulig å skyte var det. Under Oslo Open 2011 kom hun på 3. plass i klasse eldre rekrutt og samme høst skøyt hun flere ganger 250 poeng innendørs!
I tillegg til å skyte med egen ladehjelp brukte hun også en stund en skinne på venstrearmen.
-Det å skyte med skinna på hånden var helt greit, men veldig slitsomt å ta den av og på før og etter skyting. Skinna var så trang, så da jeg skulle ta den av hadde jeg ingen følelse igjen i håndleddet. Jeg brukte den i et år, men jeg klarte heldigvis å trene opp håndleddet slik at jeg slipper å bruke skinnen nå, forteller hun.
World Cup for handikappskyttere
 |
| Eirin skøyt en periode i handikappklassen i NSF |
Hennes talent for skyting førte etter hvert til at hun begynte å delta i handikappklassen SH1 i NSF regi. Her imponerte hun stort og ble blant annet norgesmester i 2011. Dette gjorde at hun ble tatt ut til å skyte World Cup sommeren 2012. Her stoppet imidlertid dét eventyret.
-Høsten 2011 ble jeg oppfordret til å delta i handikappklassen SH1 i NSF regi, jeg ble klassifisert som handikappskyter men dette ble trukket tilbake når jeg skulle delta på et stevne i England, siden da har jeg deltatt med de funksjonsfriske i klassen junior kvinner (JK), forteller Eirin.
Etter dette har hun skutt 10 meter luft og noe 15 meter miniatyr samt 50 meter. Også her har hun imponert stort.
-Denne treningen har gjort at det har blitt noe letter å takle overgangen fra junior til klasseskytter i DFS, særlig ståendeskytingen, forklarer hun.
-250 poeng gav meg troen
 |
| Eirin før hun la om til links i 2012 |
Eirin er utvilsomt av typen som ser muligheter der de fleste ville sett problemer. Dette viste hun blant annet da hun ble juniorskytter. Da ble det nemlig vanskeligere å ha egen ladehjelp på standplass, men dette stoppet henne ikke. Siden hun nå hadde blitt såpass sterk i høyrearmen kunne hun jo bare legge om til links!
- I løpet av våren 2012 la jeg om til å skyte links. Da hadde høyrearmen blir sterk nok til å holde børsa og derfor kunne jeg lade igjen selv med den armen.
Hun har utvilsomt vært igjennom mye som har satt kjepper i hjulene for skytekarrieren. Likevel har hun lykkes i det meste hun har foretatt seg med geværet og det er hun veldig fornøyd med.
-Det alltid en stor glede å nå målene man setter seg. Det jeg ble mest glad for var når jeg skjøt 250 på 15 meter første gang i 2011. Det kom som et sjokk for meg husker jeg. Jeg hadde skutt i 1,5 år etter at jeg ble operert med bare nedturer og jeg hadde så vidt nærmet meg 240 sesongen før. Jeg ble så lykkelig over det resultatet, og da fikk jeg trua på at ting var mulig igjen, forteller hun.
At hun har et stort pågangsmot er det ingen tvil om. Selv om det nå er nesten seks år siden hun ble syk merker hun fortsatt virkningene.
-Min høyre arm og mitt høyre ben er fortsatt svake og jeg vil nok ikke få tilbake 100% styrke i de. Det eneste som plager meg litt i dag er nok balansen. Jeg sliter for eksempel litt med ståendeskytingen fordi jeg ikke har så god balanse. Det er også vanskelig å lade magasinene mine og sette opp håret mitt i en hestehale. Alt annet greier jeg selv nå, ting tar bare litt lengre tid, avslutter hun.
Fremtiden
Eirin har nå blitt senior og skyter i år i klasse 3. Hittil i år har hun lykkes godt i flere innendørsstevner som senior, men hun har ennå til gode å prøve 6.5-geværet.
-Jeg har aldri vært glad i å skyte med 6.5, selv ikke før operasjonen. Jeg har ikke skutt med 6,5 siden jeg la om til links fordi jeg solgte begge Sauer-børsene mine. Denne våren skal jeg kjøpe meg en links i kaliber 6,5 slik at jeg kan delta på stevner.
Det blir utvilsomt spennende å følge henne som seniorskytter.
Til slutt spør vi henne om hun har tenkt seg på årets LS og svaret her er (selvfølgelig):
-Ja, jeg har tenkt å skyte både bane og felt.