Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

www.dfs.no
Det frivillige Skyttervesen
Forsvar, sport og god våpenkultur

DFS og frafallsproblematikken

Ungdomskonsulen Ola Herje skriver om frafallsproblematikken. 

Denne uka har ungdomskonsulenten i Det frivillige Skyttervesen, Ola Herje, skrevet innlegget "DFS og frafallsproblematikken".

I en artikkel i Aftenposten i for noen uker siden adresserer sportsjournalist Mette Bugge det store frafallsproblemet i idretten. Hun har blant annet snakket professorene Reidar Säfvenbom og Yngvar Ommundsen ved Norges Idrettshøgskole. Disse har sammen forsket på frafall i idretten i flere tiår. Deres konklusjon er enstemmig: Det er for stort fokus på "å bli god"!

Les artikkelen her: http://www.aftenposten.no/100Sport/idrettspolitikk/Professor-Idretten-bommer-nar-de-skal-ta-vare-pa-de-unge-754551_1.snd

Bugge viser til idretter som langrenn, håndball og fotball hvor frafallsprosenten i ungdomsårene er på henholdsvis 70%, 80% og 40%. Dette er utvilsomt skremmende tall, noe blant annet Skiforbundet nå tar tak i gjennom sin nye langtidsplan.

Heldigvis har ikke vi tilsvarende problem i DFS, tenker du kanskje? Selv om vi pr. dags dato ikke har et medlemssystem som kan gi oss tallene vi er ute etter, gir deltakelsen ved Landsskytterstevnet en klar indikasjon på at dette problemet også truer vår organisasjon. Tallene her viser at det i årene 2013-2015 var mellom 50 og 60 % færre deltakere i alderen 18-20 år sammenliknet med 12-13 år*. For noen er dette kanskje et overraskende tall. Har vi virkelig et så stort frafall? Svaret er med stor sannsynlighet: JA.

(Innlegget fortsetter under bildet)

Det er mange faktorer som spiller inn i et slikt frafall uansett hvilken idrett du studerer. Ungdommene i denne aldergruppa er ofte inne i en periode av livet hvor det stilles store krav til blant annet studier og arbeid. Dette gjør at et frafall i denne alderen er helt naturlig. Likevel er 60 % et høyt tall – noe må da kunne gjøres?

Jeg har lyst til å gå tilbake til Säfvenbom og Ommundsens sine betraktinger. De hevder som sagt at det er for stort fokus på «å bli god». For oss i skyttersporten er det lett å se til andre og si at «vi er bedre enn dem» og «slike problemer har ikke vi» når det gjelder fokuset på medaljer og resultater. Det snakkes ofte om «det gode miljøet», og dette er også noe jeg selv bruker titt og ofte i samtale med «utenforstående». Tallenes tale er imidlertid klar og det er derfor på sin plass å spørre: Er fokuset på å bli god for stort også i DFS?

En standard begrunnelse fra en ungdom som slutter å skyte kan være: «Jeg har ikke tid til å trene lenger så da er det ikke vits å være med». «Ikke vits å være med»?! Hva med «det gode miljøet», «skyting er en sport for alle» osv.? En slik begrunnelse for å slutte med skyting kan spores tilbake til en grunnforståelse om at man driver med skyting ene og alene for «å bli god», og ikke på grunn av det gode miljøet og samholdet.

Når alt kommer til alt så er ikke poenget med Det frivillige Skyttervesen og rekrutteringsarbeidet som legges ned å utvikle toppskyttere som skyter tiere hver gang. Hensikten er å legge til rette for at de lokale skytterlagene har et aktivitetstilbud i sitt nærmiljø hvor trygg våpenopplæring, godt miljø og samhold går hånd i hånd. I mange bygder har skytterlagene vært viktige bærebjelker og møteplasser for ungdom i lokalsamfunnet i over 50 år – dette må fortsette!

(Innlegget fortsetter under bildet)

Mange av de store og tradisjonsrike særforbundene i Norges idrettsforbund har de siste tiårene «ofret» seg selv og sin fremtid til fordel for internasjonal suksess, heder og ære. Bare se på de tidligere «folkesportene» hopp og kombinert, som nå nærmest kun består av landslagene og utøverne du ser på TV. Her er det liten tvil om at fokuset og satsingen på toppidretten har gått på bekostning av bredden.

Jeg har derfor denne oppfordringen å komme med:

Sørg for at Det frivillige Skyttervesen går en god fremtid i møte som en av landets fremste breddeorganisasjoner. Gi rom for alle skyttere uansett ferdigheter og ambisjoner, og fokuser på fellesskap, tilhørighet og miljø – ikke poeng og medaljer!

For hva er vel en skytter som skyter 350 poeng verdt hvis han slutter å skyte som 17-åring vs. en skytter som aldri fikk 350, men fortsetter med skyting livet ut?

Ola Herje, ungdomskonsulent Det frivillige Skyttervesen

 

 *Tallen er regnet ut på bakgrunn deltakerstatistikk for LS og tar høyde for at «18-20 år» er tre årganger og klasse R omfatter to årganger.