Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

www.dfs.no
Det frivillige Skyttervesen
Forsvar, sport og god våpenkultur

#dfsungdom-bloggen 2-14/15

Ingeborg Aune Jørgensen blogger om hvordan overgangen til senior har vært.

I #dfsungdom-bloggen får vi unge skyttere til å blogge om ulike temaer. I hvert blogginnlegg møter vi en ny skytter som deler sine tanker om skytesporten eller forteller om sin hverdag som skytter.

Ukas blogginnlegg er av Ingeborg Aune Jørgensen fra Beiarn skytterlag.

Hei! Jeg heter Ingeborg Aune Jørgensen og skyter for Beiarn skytterlag. I dette innlegget har jeg tenkt å fortelle litt om hvordan jeg taklet overgangen fra junior- til seniorskytter.

Jeg bestemte meg tidlig for at jeg skulle forsøke å henge med de andre da jeg skulle bli seniorskytter, og skulle prøve å «yppe meg litt» på alle storskytterne her i kretsen. Jeg var også litt stor i kjeften og inngikk et veddemål med en kompis hvor den som ikke greide å skyte seg opp i kl. 5 i løpet av 2014 må springe skogsløpet på Lesja 2015... Uansett ble målet å skyte seg opp i klasse 5 som førsteårssenior, noe som jeg så på som realistisk.

Før jeg virkelig begynte å trene snakket jeg med onkel Arnt-Erik. Han fortalte en del om stående, og han forklarte hvordan han tidligere hadde lagt opp sin ståendetrening. Den tok jeg fort til meg og begynte å følge omtrent det samme opplegget, men da litt mindre ekstremt enn hva han hadde gjort. Jeg gjorde det veldig enkelt og lagde en sort prikk på et ark som jeg hang opp på inngangsdøra inne på hybelen min i Bodø. På den måten ble terskelen for å trene svært lav, og jeg startet opp fra 1. september og fortsatte utover helt til vi tok sommerferie i juni. Da tenkte jeg at det viktigste var å få inn en behagelig ståendestilling som jeg kunne holde lenge, og jeg prøvde og eksperimenterte også mye underveis. Det kom flere gode tips fra dem jeg trente sammen med, og etterhvert holdte jeg mer og mer rolig.

I lengden ble kjedelig å tørrtrene, selv om jeg kjente at jeg fikk bedre og bedre kontroll i stående. Litt uhøytidelig skrev jeg plutselig opp noen punkter på ei tavle som definitivt var høydepunkter for sesongen, men også langsiktige mål. Det hjalp å kunne se på dem og ha noe konkret å trene opp mot og forbedrede seg på. For eksempel gledet jeg meg veldig til å reise sørover og skyte 1. runde i Norgescupen, som var bursdagsgave fra onkel. I tillegg var det viktig at jeg trente sammen med andre da jeg hadde mulighet. Det var veldig mye bra initiativ i Bodø gjennom vinteren, hvor en av de store suksessene var den veldig interne «Tomhylsecupen» som var mest på moro, men litt alvor lå det nok bak det hele. Da jeg reiste hjem i helgene dro jeg og mamma ned på skytebanen 1-2 ganger og skøyt 60 skudd stående på papp. Det var veldig godt og morsomt å skyte konkrete resultater hvor vi sammenlignet og knivet oss imellom hele veien, men ikke minst se at poengsummene til oss begge også økte gjennom vinteren. Jeg hadde ikke en stor treningsdagbok, men noterte ned i almanakken de dagene jeg hadde tørrtrent og stevne/treningsresultater ellers. Til slutt hadde jeg noen 40-resultater på stevner innendørs og følte at jeg begynte å bli klar til å skyte ute.

Første utendørsstevne i april på Bestemorenga ble et ganske stort sjokk. Jeg var forberedt på og hadde hørt mye snakk om at det var tyngre å skyte ute enn å skyte inne, men så ekstremt trodde jeg ikke det var. Jeg endte på gode 229 poeng, en sum jeg ble ganske paff av. Etter noen få stevner var jeg på 30-tallet, og tok nesten litt bunntenning etter å ha skutt 239 poeng tre ganger før jeg greide å legge inn første kl. 5-kravet. Da var det ganske digg at det kom på 1. runde i Norgescupen på Rælingen.

I løpet av sesongen greide jeg å skyte med opp i kl. 5, hvor noe av det beste var at jeg til slutt greide å legge inn ganske stabile resultater på +/- 240. Det har altså vært mulig å lære seg å skyte stående som førsteårssenior, men det krever at man legger ned litt innsats og jobbing. Samtidig har det vært helt fantastisk å kjenne at treningen nytter, og at når man trener godt så vil også resultatene komme deretter! Nå når september er godt i gang, ja da er det bare å henge opp blinken på døra og legge ned grunnlaget for 2015.

-Ingeborg