#dfsungdom-Stine skriver om hva hun mener er det viktigste med DFS.
I #dfsungdom-bloggen får vi unge skyttere til å blogge om ulike temaer. I hvert blogginnlegg møter vi en ungdsomsskytter som deler sine tanker om skytesporten eller forteller om sin hverdag som skytter.
Denne uka har Stine Cecilie Granlund fra #dfsungdom og Nannestad Skytterlag skrevet om hva hun mener er det vikgtigste med Det frivillige Skyttervesen.
I helgen ble det første feltstevnet arrangert på Østlandet. Det tradisjonsrike feltstevnet til Trøgstad ble arrangert til tross for vær og vind som sa at det lureste var å kanskje ligge på sofaen, og se på skiløperne som kjempe seg opp monsterbakken. For oss andre ble det en kamp mot snø i sikte, vind og tåke som lå lavt.
Til tross for at sofaen fristet mer var det i feltløypa jeg befant meg når Therese Johaug begynte sin ferd opp monsterbakken. Etter å ha skutt alle mine skudd i naboskiva, som var ledig, på innskytinga var det ikke stor iver for å gå videre i løypa. Men det er da en av Det Frivillige Skyttervesen sine viktigste egenskaper trer frem. Menneskene. Samholdet. Inkluderingen.
Sammen med meg i løypa var vi en stor gjeng. Ikke bare fra mitt skytterlag, for vennskap er skapt på tvers av lags-, samlags- og vikenkretser. For det er det som er unik med Det frivillige Skyttervesen. Er det et lag som har en skytter som skal gå alene på finfelten? Vel, da åpnes armene og skytteren blir inkludert. Dette gjelder også på senior-siden. Om du så er min største konkurrent: du skal vel ikke gå alene?
(fortsetter under bildet)
Siden jeg startet med skyting har jeg blitt lært at alle er velkomne. Hvorfor skal vi ha en trening, hvis det er en skytter alene på trening et annet sted i nærområdet? For meg er det blitt en selvfølge at vi trener sammen på tvers av lag og kretser. Dette for å dele erfaringer, hjelpe til med stillinger eller bare komme med noen tips. Men viktigst av alt er å inkludere. Hvorfor skal vi sitte på hver vår bane og trene, når vi kan ha det sosialt og dele erfaringer?
Det er ikke nødvendigvis skytingen som gjør at jeg fullfører en feltrunde med snø i siktet, vann på brilleglasset og kalde fingre. Det er menneskene rundt.
Så min oppfordring til deg er enkel: fortsett å inkluder. Skap vennskap på tvers av lag, samlag og kretser. Vi er alle en del av DFS, uansett hva som står bak navnet i påmeldinga.
Stine