I #dfsungdom-bloggen får vi unge skyttere til å blogge om ulike temaer. I hvert blogginnlegg møter vi en ungdsomsskytter som deler sine tanker om skytesporten eller forteller om sin hverdag som skytter.
Denne uka får vi en gjensyn med Stine Cecilie Granlund fra #dfsungdom og Nannestad Skytterlag.
Hva er fremtiden til feltskyting?
Tidligere har det bare vært skutt feltfinale på elektroniske skiver, men i år blir det forandringer. Hvordan vil dette påvirke rekrutteringen til feltskyting?
I likhet med resten av verden og andre idretter må også skyttersporten moderniseres. Vi må følge med resten av verden, og ikke stå imot når nye teknologiske nytekninger kommer på markedet. Dette har ikke skyttere vært redd for når det kommer nytt utstyr eller nye deler til våpenet. Denne nysgjerrigheten burde overføres til resten av idretten vi driver med.
Det er flere positive sider ved elektronisk skiver på feltskyting. Rekruttering til feltskyting kan økes ved at de unge skytterne som ikke deltar på feltstevner ellers i året får se sine skudd og samlinger, og har et utgangspunkt å skru etter. Elektroniske skiver og anvisning gjør det også lettere for foreldre og besteforeldre som er med å går i feltløypa. De som ikke har kunnskap om betydningen av anviserspaken blir ikke lenger utestengt fra opplevelsen av feltskyting, men får heller en positiv opplevelse ved at de får se skuddene på en måte de kjenner igjen fra baneskyting.
Likevel kan de elektroniske skivene fjerne gleden ved felt for de som liker den delen med å vente i spenning på spaken og om den veiver over hodet eller bak rompa. Er det riktig å fjerne spenningen ved vanlig manuell anvisning på Landsskytterstevnet?
På Facebook-gruppen ’’Det frivillige skyttervesen’’ har diskusjonen om elektroniske skiver på feltskyting vært oppe flere ganger. Et tema som vekker engasjement hos både erfarne feltskyttere, men også foreldre og yngre skyttere. Et slikt engasjement viser at dette er en sak som flere brenner for. (saken forts. under bildet...)
Feltskyting er en del av denne idretten som ikke har like høye deltagertall som banestevner, men det arrangeres likevel feltstevner rundt omkring i hele Norge. Skytterne var også skeptiske når det ble forhåndspåmelding til feltstevner for noen år tilbake. En silk skepsis er sunt: for hvordan vil det bli å modernisere den ene del av skyting som fortsatt er manuell?
I likhet med all annen idrett, sport og resten av verden, må også skyttersporten ta til seg de moderne og teknologiske mulighetene. Hvordan dette vil påvirke feltskyting er usikkert. Flere vil si at det er positivt fordi det åpner for at flere vil delta da de vil kunne se skuddene sine, og de utenforstående vil få en større forståelse for hva feltskyting er. Men på den andre siden har du de ihugga feltskytterne som liker å gå flere kilometer langs jordekanter med hold opp mot 600 meter og må dømme avstander og vind. Elektroniske skiver kan nok gjøre at noen flere vil være med å skyte felt av rekrutteringsskytterne, men er det riktig å vise disse skytterne elektroniske skiver på LS, og så møter de papp og anviserskaper når de drar ut for å skyte felt når snøen kommer? (saken forts. under bildet...)
Man må heller ikke glemme det økonomiske i denne diskusjonene. Elektroniske skriver setter en begrensning for hvor lange holdene det kan være, og ikke minst hvor mange feltstevner som blir arrangert. Hvis elektronisks skiver blir et krav fra skyttere, vil færre og færre lag ha mulighet til å arrangere feltstevner. Det koster å ha elektroniske skiver. En ting er å ha nye frontskiver som er av feltfigurer for innskyting, en annen ting er å arrangere et vanlig feltstevne langs jordekanter og gjennom skogene.
Det er flere aspekter som må tas med inn i diskusjonen om elektronisk feltskyting. Er det riktig vei å gå for å øke rekrutteringen? Eller vil vi miste de ihuga feltskytterne i prosessen?
Stine, #dfsungdom :)