Et praktisk verktøy for både for skytter, tillitsvalgt og instruktør.
av utdanningsavdelingen, Skytterkontoret.
Tradisjonelt er det treningsdagboken som har fått mest fokus i et treningsarbeid, og naturlig nok er treningsdagboken vinklet mot skytteren. Hva hvis vi vinkler dagboken mot alle rollene i et skytterlag? For hva skal egentlig til for at en ungdom begynner å skrive en treningsdagbok?
Den første grunnsteinen, uavhengig av rolle, legges når det oppstår et behov for å jobbe systematisk.
En ungdomsskytter er som regel uvitende om sitt eget behovet for å skrive en treningsdagbok. Det er først når instruktøren eller et annet forbilde opplyser om effekten ved å skrive en treningsdagbok, at lysten til å skrive treningsdagbok kommer. Lysten er kanskje påvirket av ytre motivasjon i starten, men behovet for å skrive en dagbok vil som regel oppstå dersom skytteren skriver jevnlige logger.
Effekter
Det er ulike effekter ved å skrive en dagbok. Uten at vi kan henvise til forskning, så vil vi gjerne fremheve, uavhengig av hvilken rolle du har, at du gir hjernen et pusterom. Og med det så mener vi at alt som skrives ned, blir ikke glemt. Dersom vi til enhver tid skal huske på alt, alle arbeidskrav, alle resultater, opplevde erfaringer, antall skudd, beskrivelser av ulike feltområder, baner eller gode sitater, så vil det være en ekstrem belastning for hjernen.
Effektene ved å skrive ned det vil gjør, det vi ønsker å gjøre, og det vi har gjort er som regel utvikling av egne ferdigheter. Mange skyttere skyter periodevis mye, og i andre perioder lite. I den perioden en skytter skyter lite, vil det være en stor fordel å kunne bla tilbake i treningsdagboka hvor det står i enkle setninger hva som ga suksess ved forrige trening eller stevne. På den måten kan skytteren fortsette sin egen utvikling ved å lese seg opp fra forrige økt. Alternativet ved å ikke ha en dagbok er å bruke treningen på å lete seg fram, eller kanskje gjøre direkte feil. Enkelte ganger er det å lete etter fysiskebekreftelser et mål, men som regel er det utvikling fra forrige økt det vi søker.
Utvikling
Målsetting, bevisstgjøring, organisering, tilbakemelding, fremgang, visualisering, oppmuntring er stikkord som gir effekt i et systematisk arbeid og som fører til en helhetlig utvikling.
Helhetlig utvikling er det instruktøren som må hjelpe skytterne med.
Gjennom DFS sin langtidsplan legges det sterk vekt på å være et forbilde. I ordet forbilde ligger blant annet et ønske om å være en utdanningsinstitusjon for ungdom. For instruktøren eller ungdomslederen vil det være avgjørende å ha en plan på hva som skal skje. Planen kan ta utgangspunkt i skytterens egen målsetting, men ofte så er det mange som ikke har konkrete mål. Her er det instruktørens oppgave å være et forbilde, tenke helhetlig og jobbe systematisk.
Treningsdagbøker
På markedet i dag finnes det en stor variasjon i treningsdagbøker. Har du prøvd å google ordet treningsdagbok? Det finnes ekstremt mange kategorier. DFS har også laget to ulike varianter.
Hvilket behov du som skytter, instruktør eller kanskje tillitsvalgt har, vil være avgjørende for hvilke dagbøker som er riktig for deg.
Behovet ditt er også styrende for hvilke parametere du bør notere. Behovet kan være styrt av rolle, kjønn, alder, antall våpen, antall skytestillinger og antall øvelser som praktiseres.
Vi oppfordrer til å skrive dagbok!
Enten den er personlig, eller for laget.