Her kommer en oppklaring vedrørende hva som regnes på "brudd på våpendel".
Av utdanningsavdelingen, Skytterkontoret.
Dette sier Skytterboka:
Skytterboka pkt. 8.156 «Feil ved våpen eller ammunisjon godtas ikke som lovlig grunn for omskyting. Patroner som klikker kan dog erstattes i løpet av skytetiden. Brudd i geværdel gir rett til omskyting».
Våpenbrudd er å regne som en hendelse som ikke kan forutsees. Derfor er skytteren uskyldig, og har rett til omskyting.
Prosedyre ved brudd i våpendel
Normal prosedyre er at skyttere med «våpenbrudd» tas ut av laget og håndteres av stevneledelsen. Er det et godkjent våpenbrudd går skytteren inn på ledig plass i et senere lag når feilen er utbedret. Skytteren får i slike tilfeller i bane- og 15m stevner normalt tilbud om å følge programmet fra begynnelsen. Allerede fullførte serier blir stående tellende, mens skudd i «bruddserien» strykes. Omskytingen teller fra og med serien som ble avbrutt. I de tilfeller serier blir fullført, men resultatet er påvirket av et våpenbrudd, gjøres en skjønnsmessig vurdering av om det skal skytes om eller ikke. Skytteren som skyter om har krav om nye prøveskudd. Følges programmet benyttes programmets prøveserie som ny innskyting, hvis ikke gjennomføres egne prøveskudd. I feltskyting starter skytteren på igjen fra og med serien som ikke ble fullført.
Skyttere som ikke får sitt våpen utbedret i løpet av stevnets gjennomføring mister retten til å fullføre programmet.
Hva regnes som "brudd i våpendel"?
I utgangspunktet er regelverket veldig klart mht. at det skal være et fysisk brudd i en geværdel før det gir rett til omskyting. Den vanligste slike årsaken er brudd i tennål, noe de fleste håndterer greit. Andre eksempler kan være reimspenne, magasinfjær, magasinbunn etc. Godkjent våpenbrudd omfattes også av utstyr som enten er påbudt eller tillatt ettermontert på våpenet.
Samtidig trenger ikke regelverket være så enkelt å håndtere i gitte situasjoner. Eksempelvis kan en irisblender med fargefilter «rase sammen», og filtrene legger seg slik at det hindrer sikting. Et annet og vanlig eksempel er et avtrekk som plutselig ikke fungerer. I slike tilfeller må våpen/våpendel demonteres for å avgjøre om det er et brudd eller ikke, noe som krever en våpenkyndig person. Er det våpenkyndig person blant arrangør kan våpenet etter eiers tillatelse demonteres og eventuelt utbedres. Med våpenkyndig person til stede der skytter ikke godtar at denne demonterer våpenet for kontroll, er å regne som ikke godkjent våpenbrudd, og skytteren har ikke rett til omskyting. Når det er godkjent våpenbrudd kan et annet våpen benyttes til å fullføre programmet
Det er ikke noe krav til arrangører om å ha en person tilgjengelig som kan demontere våpen for slik kontroll. I så fall vil det gjelde ikke bare for Sauer 200STR, men alle tillatte våpen, noe som vil kreve fagpersonell. I enkelte tilfeller vil det derfor være mest aktuelt at våpen blir kontrollert og utbedret av børsemaker i etterkant.
Tvil skal gå i skytterens favør
Det er et grunnleggende prinsipp i DFS at ved tvil skal dette gå i skytterens favør. Slik bør også «våpenbruddsaker» håndteres. I de tilfeller det ikke kan avgjøres om det er et våpenbrudd eller ikke, bør dette være håndteringen, slik at omskyting gjennomføres. Det er i slike sammenhenger viktig at man håndterer alle skyttere i samme stevne likt. Det kan samtidig gi noen forskjeller stevner imellom mht., avhengig av tilgangen til våpenkyndig person eller ikke.
Med dagens regelverk kan ikke skyttere konstruere en hendelse, som gir rett til omskyting om man skulle bli fristet til det. Et brudd i en våpendel er en konkret hendelse som ikke kan forutses, derfor får skytteren skyte om. Andre hendelser er å regne som vedlikeholds- eller betjeningsfeil av skytteren, og dermed er det heller ikke rimelig at skytteren får ny mulighet.