Utholdenhet kan deles inn i to grupper:

Aerob utholdenhet.
Organismens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over lengre tid.

Anaerob:
Organismens evne til å arbeide med svært høy intensitet i forholdsvid kort tid.

Om man trener for å øke sin prestasjon innenfor en spesiell aktivitet, bør treningen være så tilpasset til denne aktiviteten som mulig. Dette er fordi kroppens tilpasning til belastning er meget spesifikk. Derfor bør en syklist trene opp sin utholdenhet med å sykle, en svømmer bør trene opp sin utholdenhet med svømming og en skytter legger inn mengdetrening i skyting. Altså må treningsformen være tilpasset målsetningen.

Utholdenhet er viktig for en skytter, og alle som vil prestere. Den skytteren som kan beholde konsentrasjonen, ha kontroll og er avslappet, har forutsetningene til å bli en dyktig skytter. Det kreves en god utholdenhet for å holde konsentrasjonen, balansen og koordinere de små bevegelsene, når nervene er i helspenn. I skyting som i all annen idrett er det også viktig å trene allsidig, og variere treningen. Fysisk aktivitet som jogging, tur i skog og mark, kondisjonsrettet styrketrening, sykling m.m. er da å anbefale.

Når vi trener kondisjon trener vi hele kroppen, og det skjer tilpasninger i mange forskjellige systemer og prosesser. Muskulaturen i bevegelsesapparatet bedrer sin utholdenhet, hjertet blir sterkere og mer utholdende, slik også med lungemuskulaturen, oksygenopptaket forbedres, blodets evne til å frakte oksygen bedres, andre indre organer effektiviserer sine prosesser og blir bedre osv. Treningen griper inn i hver eneste celle i hele organismen.

Aktiviteten fører ikke til oppbygging av melkesyre og stivhet før pulsen nærmer seg hjertets maksimale frekvens (220 minus alder +/- individuelle forskjeller).