Her finner du historiske bilder fra denne perioden.
Bildet er tatt ute på skytebanen i 1910 den gang skytebanen lå på østsida av Folla og det vart skutt over Folla og inn i egga på den andre sida.
Skyttere i Lilleelvdalens skytterlag i 1910. Bildet er tatt på den gamle skytebanen på Øra (nord for den gamle Moanbrua).
Utfyllende tekst:
Første rekke fra v.: Lars P Kveberg, Anders O Flaten ( med hatt og slips) , Per P Steihaug (med lys lue og bart), Johannes Gjelten (med lys jakke), Berger Steihaug og Olaf Nyeggen.
Midtre rekke fra v. Erik Grue (fra Dalsbygda - jobbet på NSB), Ole Baugen (med svart hatt og bart), Embret Mellesmo (med hatt, bart og lys genser), Einar Gjelten (med sixpens og lys genser), Per Flaten (med svart hatt og slips).
Bakre rekke fra v. Edvard Nygård ( hatt og slips), Jo (eg. John) Sørhus (med svart hatt og skjegg) og Martin Gjelten.
I 1910 var standplassen på østsida av Folla, men i perioden 1881 – 1901 lå standplassen på vestsida av Folla.
Fotograf: A.Bredstrøm
Bildet er tatt på dyreutstillingsplassen på Grindegga på Alvdal 17. mai 1914. I anledning 100årsjubileet for 1814 var skytterlagene spesielt oppfordret til å delta i markeirnga. I den anledningen ble det derfor avfyrt en salutt med et kraggevær nede på utstillingslassen på Grindegga, der fotballbanen ligger i dag nord for samfunnshuset.
Fra v. Gutten med medalje og gevær er ukjent, Tarald Grøtting (1890-1968 - bakerst med bart og hatt- trolig), Tore Sørhus ( i forgrunnen med lyst ansikt), mannen med hatt og bart t.h. for Tore Sørhus og som ser på fotografen heter Per P Steihaug og er bestefar til Roar Steihaug, videre Johannes Gjelten (med lys hatt), Håkon Bakken (Hallvor Bakken (hans bror) (med svart hatt), Ivar Mellesmo (i forgrunnen med kvit skjorte og gevær i handa), Edvard Nygård (med bart, sixpence og gevær i handa), videre bak Edvard Nygård skimter vi trolig Johannes Muller og helt sikkert Per Flaten (helt bakerst). Videre er det Berger I Steihaug som står og skyter, under geværet ser vi en staselig kar med bart og kvit tversoversløyfe - trolig Ole Baugen, til høyre for han ser vi et barne ansikt på en ukjent, videre i forgrunnen Per Sandmæl ( med 17. maisløyfe og lys frakk), bak Sandmæl men til venstre for stolpen skimter vi Einar Steimoeggen (bygdebokforfatteren) , mens unggutten foran stolpen og mannen lengst til høyre er ukjente. Fotograf: A.Bredstrøm
Her ser vi alvdalsskytere på stevne på Tronfjells daværende bane på Auma.
Skyttere fra Lilleelvdalens skytterlag på Auma 5-7 1925
Utfyllende tekst:
Fra v. Ragnvald Trønnes, Håkon Steimoen, Ola A Flaten med slips, Johan Eggen, Håkon Eggen (m.tversoversløyfe), ukj.(bak geværet), ukj., Tore Sørhus, Embret Mellesmoe sen.
Liggende foran med gevær: trolig Ola Baugen
Foto: privat eie - Erling Flaten
Familien Mellesmoe på besøk på Stormoen ca 1935
Utfyllende tekst:
Embret Mellesmoe sen.var et framtredende medlem av Alvdal skytterlag før krigen. Han var en meget god skytter og idrettsmann for øvrig. Her står han bak kameraet og har med seg sine barn ned på skyterbanen. På bildet ser vi fra v. Ola A Flaten, Arnhild Plassgaard f. Mellesmoe, Embret Mellesmoe jr., Marie Aasheim f. Mellesmoe, Aud Granrud f. Mellesmoe, Olaf Kveberg, lensmannsbetjent Støen og Erling Flaten. Vi ser også den flotte bilen til Embret Mellesmoe sen. Vi ser t.v. skytterhuset som allerede var preget av tidens tann. T.h. ser vi et lagerbygg som sto bak flaggstanga, begge på nordsida av vegen som gikk mellom skytterhuset og standplassen. Det er denne gamle vegen vi følger når vi går fra skytebanen foran elgbanestandplassen og videre bortover til feltbanen.
Bilde i privat eie – Arne Plassgaard
Standplassen 1934
Standplassen i 1934. På bildet foregår det omskyting mellom Embret Mellesmo sen. og daværende Handelslagsbestyrer
Skyttere foran vester enden av skytterhuset ca. 1935
Utfyllende tekst:
Vi vet ikke hvem dette er, men tar med bildet for å vise den vestre enden av skytterhuset.
Standplassen på 100 m ca. 1950. Det er befalingsmann Olav Bakken vi ser i forgrunnen.
Standplass 300m ca. 1950. Som en ser er det ennå ikke tak over standplassen. Forbudet mot tak over standplassen på norske skytebaner ble opphevet i 1954.
Skytebanen i 1956. Som vi ser var det 15 skiver på 100m, 10 skiver på 200m og 10 skiver på 300m. Bak 300m-skivene ser vi 400m som ble satt i stand igjen til det store samlagsstevnet i 1948. Videre oppover lia anleggene for 600m (med eiga grav) og 800m (bare stativ oppå bakken)
Standplassen fikk endelig tak til samlagsstevnet i 1956
Inne på standplass der det på samlagsstevnet i 1956 ble skutt på 100m og 300m.
Men fortsatt er det ikke støpt dekke på standplassen. Det ble brukt knust skifermasse fra Strålsjøåsen. Det var omtrengt som å ligge inne i en mjølsekk.
1956. Standplassen sett fra den andre sida.
1999. Gulvet på standplass 300 rettet opp på den første meteren. Før helte gulvet bakover.
1987 Nytt skytterhus
I 1984 startet planleggingen av nytt skytterhus opp. Tegninger og kostnadsoverslag ble utarbeidet, og byggestart var en forferdelig regnværsdag høsten 1984 med støping av grunnmur og såle. Våren 1985 ble reisverket satt opp med god hjelp av HVmannskaper. Vinteren 1986-87 ble så det nye skytterhuset endelig ferdig slik at vi kunne ta det i bruk til Skytingens dag søndag 24. Mai 1987. Åpningsfesten ble holdt den 27. Februar 1988.
2001 Nytt standplassoverbygg
Miljøpakka ga oss et helt nytt standplassbygg.
2002 Ellektroniske skiver
Høsten 2001 ble også arbeidet med overgangen til elektronikk videreført med å utvide fundamentet til 15 skiver på 200 meter og med oppfylling av voll bak alle disse skivene.
Våren 2002 monterte vi 10 elektroniske skiver på 100 m og 15 skiver på 200m.
2019. Etter påske 2019 ble endelig dekket på 100 m lagt om og i vater slik vi gjorde det i 1999, dvs. 20 år tidligere.