Kort historien om Løiten skytterlag.
I Norge er det registrert ca.165000 skyttere fordelt på 950 skytterlag.
Av dette utgjør LØITEN SKYTTERLAG ca. 200 skyttere, jeger og støttemedlemmer et vesentlig bidrag ettersom vi de senere år har vært et av landets mest aktive og veldrevne lag.
Stiftelsen.
LØITEN SKYTTERLAG ble stiftet i 1867. Noe usikkert, men datoen for stiftelsen antas å være 22. april.
Av protokoller og jubileumsberettinger synes det å fremgå som temmelig sikkert at hovedmennene bak stiftelsen var brennerikontrolør Emil Stribolt og brenneribestyrer Anders Løwli. Andre som er nevnt i denne forbindelse er kirkesanger Nilsen, og gårdbrukerne Ole H Skøien og G.Grindereng Ikke ukjente Anders Løwli ble valgt til lagets første formann.
Den første skyting.
Den første innførsel i ”skydeprotokoll” fra 1867 forteller om øvelsen 2.pinsedag den 10.juni.
Været var fint med solskinn og stille. Det deltok 61 skyttere som skjøt 4 skudd hver på 150 alen, med 9 delt skive. Det ble notert 234 avgitte skudd (10 for mange ?) herav 90 bomskudd.
Det skrives i protokollen at Christoffer Skramstad var dårligste skytter med bare bom.
Det har nok vært skutt konkurranse i Løten før denne tid, for det er funnet sølvpremier bl.a ei fløteskje som eies av familien Gyrud på Tokstad og har innprikket ”2. præmie Leutens Skyde-Selskap 29.juni 1851”
En annen premie som er funnet er en kaffesil som eies av familien Kjøs på Haukstad og på en kan leses ” O.B. 3die Præmie af Løithens Skyde Selskap for Riflen den 4de Juli 1852”
Skytebanene i Løiten skytterlag.
Lagets første skytebane lå i ”Karuds hage lige ned for Grindereng” og i følge protokollene fra 1867 og årene utover ble banen flittig brukt, ovedsaklig på 250 og 500 alens hold.
I 1892 flyttet laget til Høllingstadenga og skjøt her en 10-års periode inntil styret i 1902 besluttet å bygge ny skytebane.
Etter noen tilbud som ikke falt i smak, fant styret høvlig banemulighet på Brovold under Norderhaug (Norderhaugshamninga), og kontrakt på 10 år ble inngått med M. Norderhaug.
I 1913 var laget igjen på flyttefot. En 3-manns komitè bestående av J.K. Sanne, Paul Røhne og J.P.Lindholt kom etter hvert med forslag til hovedbane så vel som øvelsesbane.
Det fremgår ikke av protokollen hvilke baneprosjekter komitèen kan ha foreslått, men øyensynlig har almenningens eiendom ved Hammeren på et tidlig tidspunkt skilt seg ut, for allerede i referatet fra generalforsamlingen året etter står det at banen er under anlegg på dette sted.
Og her ved Hammeren har Løiten skytterlags medlemmer hatt sitt tilholdsted i alle år siden.
Utbyggingen av Løiten skytterlags bane
|
1927
|
Større utvidelse i forb. m. 60 års jubileet
|
|
1947
|
Større utvidelse i forb. m. 80 års jubileet
|
|
1950
|
Utvidelse i forb. med Landsdelsstevnet.
Løiten skytterlag får nå Oplandskretsens største baneanlegg
|
|
1957
|
Utvidelse og utbedring slik at laget laget kan arrangere et Samlagsmesterskap på 1 dag.
|
|
1965
|
Utbedring og modernisering
Nå blir det bygget tak over standplassene, standplassene får fast dekke og 100 meteren blir flytt.
Løten Kommune bevilger kr.2000.- , noe ordføreren syntes var for mye, men som han sa:” Det er et honør til lagetfordi det tidligere ikke har bedt om økonomisk støtte, fordi lagets skyttere på en utmerket måte har representert sin bygd utad”.
|
|
1984
|
Skytebanen blir utbedret sikkerhetsmessig
Nedslagsfeltene blir sikret, det blir bygget en sikkerhetsvoll slik at vi kan kjøre ut og inn i gravene uten å stoppe skyting.
|
|
2000
|
Løiten skytterlag åpner sin nye 200 m. m/elektronikk
Den gamle 200 m blir rustet opp med 12 elekroniske skiver
|
|
2003
|
Løiten skytterlag åpner sin nye bane med elektroniske skiver på 15 m.
|
|
2003
|
Løiten skytterlag åpner sin 100 m. med elekroniske skiver.
|
|
2005
2006
|
Løiten skytterlag åpner sitt nye skytterhus, et samarbeid med LJF
Det gamle skytterhuset blir brent ned som en brannøvelse.
|
