Historie

Halden Skytterlag ble etablert i 1860. Se utdrag fra opprettelsen nedenfor. Laget er sammen med turnforeningen det eldste idrettslaget i Halden. 

Formenn de siste årene:

Informasjon om formenn de første 120 årene finnes i dokumentasjon i fra Østfold Skyttersamlag.

Nyere historie med fokus på anlegg:

Historiske skytebaner

1864: 250 + 500 alen. Ukjent sted

1870-1875: Glende og Låby. 

1883-1957: Remmen. 6 skiver på 100/200/400 meter

1964 => : Åpning i 1967. Fagerli. 15m / 50m / 100m / 200m / løpende elg / storviltprøver / felt 

Halden Skytterlag - de første 100 årene, skrevet av Kirsten Ringvold.

Mange eksempler fra historien viser at konkurransekytingen er gammel tradisjon i vårt land, og helt fra vikingtiden hører en om kappskyting med pil og bue som en populær mannjevning når det bød seg en anledning.

I 15 hundre tallet ble buen etter hvert utkonkurrert av børsa både som jakt- og stridsvåpen. Det fortelles at da den beryktede piraten Bartholomeus Voet plyndret Bergen i 1429, skjøt røverne hans med luntelåsgevær mot byens forsvarere, noe som sikkert vakte bestyrtelse. Etter hvert ble nok børsa både kjent og brukt, for allerede i landsloven av 1604 heter det:

Hver odelsbonde eller leilending som bor på en full redselsgård: han skal have en lang børse med fyrlås for, og nødtørftig krud og lodd, en teszack (enegget sabel) og en økse.

Den første organiserte skyttervirksomhet som en kjenner til, er Det Bergenske Skydeselskap som ble stiftet i 1769, men det skulle gå nesten 100 år før det ble fart i skytterbevegelsen. Her i distriktet ble Id Skydeforening stiftet i 1859, og hadde denne forening bestått, ville den vært fylkets eldste skytterlag. 26 juni 1860 kunne imidlertid de brave Fredrikshaldsborgere lese følgende kunngjøring på rådhusen og i byens avis:

Eter Opfording af Stadshauptmand Andersen agter endel Excercerborgere at stifte en Skydeforening her i Staden. Man behage at antegne sig på en til dette iøemed cirkulerende Liste. Ved et møte på rådhuset mandag 2. juli ble da Halden Skydeforening” stiftet med 63 medlemmer. Til møtets underretting forelå et tilbud fra Fredrikstens Kommandantskap om plass til bane ved Overberget. Møætet valgte fluksens en Direktion som i første rekke fikk i oppdrag å forfatte utkast til statutter og retningslinjer for foreningens drift, og følgende aktverdige borgere ble valgt:

Auditør C. Dayh, Stadshaupmand Andersen, Leutnant Mamer, Kapitain ved Bergerkorpset C.P.Olsen. Kjøbmand Chr. Mamer. Direksjonsn konstituerte seg seinere i et møte med Auditør Dahl som formann og Stadshauptmand Andersen som sekretær.

Det ble det første året ikke drevet noen regelmessig øvelsesskyting, men noen medlemmer kom da sammen på Overberget og drev litt med såkalt fuglskyting. Man skjøt på en pappfugl festet til en stang og brukte helst haglegevær.

Men året etter i 1861, ble Centralforiningen for Utbredelse af Legemesøvelser og Vaabenbruk stiftet i Kristianin, og nå ble det fart i skyttersaken også her i distriktet.

21/7 1861 ble det holdt en generalforsamling i Skydeforeningen, hvor det ble vedtatt å tilslutte seg Centralforeninge, som over hele landet organiserte skytterlagene under en felles ledelse. Det samme møtet vedtok også å utvide foreningens gescheft til å omfatte legemsøvelser, våpenbruk og sang, samtidig som man ble enige om å forandre navnet til Haldens Forening for Vaabenbruk og Legemsøvelser.

I tiden fremover ble det ordnet en innsamling blandt interesserte borgere til innkjøp av materiell og det innkom 132 spd. Dessuten fikk forening et årlig bidrag av bykassen på 120spd.

Gjennom Centralforeningen ble det samme år innkjøpt 20 Kammerladningsrifler med en bundt patroner til hver rifle. Disse geværene kostet 12spd. Pr stk. Det ble og så anskaffet 2 svære skyteskiver av Jernmalm og noen gymnastikkapparater.

Etter denne investering bestemte direksjonen at Legemsøvelse og Skydning pågår hver dag fra kl 3 em. intil videre. Til Legemsøverne ble det senere anskaffet en slags uniform (turndrakt) som medlemmene fikk på avbetaling av foreningen. Drakten besto av lange sorte benklær og en grønn ettersittende jakke av et ”tynt bekvemmeligt stoff. Utstyret ble forresten kritisert i byens avis som hevder at drakten Paa Grund av sin Finhed og deraf Følgende Kostbarhed hindret mange i gå med i foreningen.

Den første premieskyting ble arrangert på Overberget 21. september 1861 hvor 48 skyttere konkurrerte om de opsatte premier som bestod av Feskespader, Sukkerstrøskeer og Flødeskeer. Det var møtt frem et tallrikt publikum i det vakre høstfæret. Brigademusikken spilte under pausene i skytingen og det hele foregikk med en festivitas som særtegner den tidens skytterstevner.

Skytterne, som for det meste bestod av Handelsbetjente og Haadværksvende fyrte av sine gevær mot de kvittede jerntavler med en presisjon som Aftrang Tilskuermassens Bifald og Paaskøndelse, etter hva de gamle protokoller forteller. E.C.Kjennrud vant skytingen med god margin. Det pussige var at han brukte sin gamle munnladingsifle som en våpensmed Rød i Oslo hadde laget, mens de som mer moderne kammerlaningsrifer kom langt ned på lista.

Byens avis skriver om skyttstevnet bl.a.:

At ikke ofte har der i vor By fundet en Sammkomst Sted, som i høiere Grad har tiltalt Deltagere og Tilskuere end Haldens første Premieskdning, og vi udtale det Haab og det Ønske, at den Slags medborgrlige og fædrelandske Fæster maa komme at høre i Dagens Orden. Thi først da tro vi at vort Fædreland vil blive i Ordets egentlig Forstand frit og selvstendig, samt i Virkeligheden komme til at anerkjende den medborgerlige Lighet.

I årene fremover deltok Haldenskytterne i flere utenbys skytterfester bl.a. i Christiania, Moss , Fredrikstad, Tønsberg og Drammen. Disse valfartene tok snart knekken på foreningens økonomi, da det vanlige var at deltagerne leide dampskib og foreningen sto for det meste av reise utgiftene.

At skytterlagets styre hadde funnet en fiks, men kanskje noe sjansebetonet måte å ordne økonomien på, fremgår av beretningen om en reise til Fredrikstad i anledning den første Amtsfest som ble arrangert 27. juli 1862. Foreningen lånte hjuldampskibet Halden som ellers gikk i fast rute med passasjerer mellom Oslo og Halden. Skipets aksjonærerer ble innbudt, likeså de gjenlevnde Grønne Jegere fra 1814 (medlemmer av Fredrikshlds Borgerkorps) dessuten Fredrikstenske Musikkkorps og Fredrikhalds Sangforening som skulle tre støttende til skyttlagets egen sanggruppe, og sist men ikke minst ble de av byens borgere innbudt som tidligere hadde støttet laget økonomisk.

Til fastsatt tid under salutt fra festningen, sang og hornmusikk seilte D/S Halden ut med kurs for Fredrikstad. Men vel kommet ut i rom sjø, steg lages kasserer Aamodt opp på hjulkassen hvor han i velvalgte ord betrodde reise selskapet at det ikke var dekning i foreningens kasse til denne reisen. Den manglet omkring 40 spd. En ganske betydelig sum i de dager. Denne opplysning vakte naturligvis en noe blandet munterhet, men resulterte som ventet fra kassererens side med en innsamling som i hvert fall innbragte 26 spd.

Forøvrig forteller protokollen at Halden skytterne greide seg bra i det første utenbyds stevnet i Fredrikstad i det en av lagets skyttere A. Hellesen vant en rifle som bestemann på 500 alen holdet. 6 andre Haldenskytterer kom også høyt på premeilisten.

Disse stevneturene ga nok Haldenskytterne mange nye impulser og man innså snart nødvendigheten av å få en skytebane med treningsmuligheter på lengre hold. I 1864 ble derfor virksomheten flyttt til Elisassens løkke på Os hvor det ble rigget til baner på 250 og 500 alen. På Os artet skytterstevnene seg mange ganger som rene folkefester later det til. Kakekoner, lirekassedreiere, klokkebyttere og omreisende gjøglere laget en tivolistemning som nok forstyrret skytterne en del, og i årsberetningen fra 1866 klages det over at selv om tilslutningen øker var ferdigetene ikke så bra.

De protokollførte skudd fordelte seg slik i samme år:

250 alen 1337 treff i skivene + 551 bom

500 alen 550 treff i skivene + 224 bom

Heller ikke på Os ble skytterne lengde, for etter noe uoverstemmelser med grunneieren ang. driften av Cafe, flyttet man i i 1870 virksomheten til Glende og Låbye.

Men herligheten varte ikke lenge. På grunn av uforsiktighet av noen av medlemmene (som siden ble ekskl.) stoppet myndighene virksomheten i 1875, da naboene klaget over at blykuler falt ned i havene deres.

Etter avtale med Elling Olsen på Frydenlund ved Brødløs flyttet så laget dit samme år. Mange av skytterne som bosatt i byen syntes nok det ble litt lang vei til treningen på hverdagskveldene og man merket snart de første tegn på sviktende intersse. Skytterne så seg snart om etter nye baneprosjekter og i 1883 ble banen flyttet til Remmen hvor godseier Chr. Anker for engen reging bygget ett etter datidens begreper flott skytterhus. Her ble det første store stevnet holdt allerde i august med over 200 deltagere fra hele fylket. Kong Oscar II ga et beger med sitt monogram på til stevnet. Dette ble vunnet av Haldnskytter A. Noer som sikkert var en god skytter da han stadig topper premielistene i 80-årene. En Fredrikstad gutt fikk som beste juniorskytter en pengepung med 200 kroner i gull av Chr. Anker. Amatørreglene var sikkert ganske tøyelige den gang, for premien utgjorde vistnok en hel årsinntekt for skytteren.

Remmen Skytbane ble Haldenskytternes tumleplass i 75 år og det ble arrangert over 100 større skytterstevner der, foruten lagets utallige interne konkurransern opp gjennom årene. Ellers er det nok mange av distriktets befolkning som gjorde sine første erfaringer i konkurranseskytingens mangfoldige finnesser gjennom de årevisse bedrifts og korporasjonsstevner, særlig i årene etter 1945 da tilslutningen var enorm. Bedriftstevnet høsten 1946 hadde innpå 500 deltagere i alle aldersgrupper fra 17 til 70 år.

Remmen skytebane ble helt rassert av tyskerne under krigen og gjenoppbygget de første fredsårene med 12 skiver på hvert hold, 100 og 300 meter.

Banen hadde ord på seg for å være en av de vanskeligte i Østfold å skyte på med den åpne beliggenhet og skyteretning mot vest, men det er heller ikke noen bane hvor Østfoldksytterne har så mange kjære minner fra om sine bravader, som denne vakre plassen. Det var med sorg i hjertet skytterne firte flagget i september 1957, og banen ble nedlagt, da den var i veien for grunneierens tomteregulering.

Men Halden Skytterlag har ikke bare drevet med skiveskyting, også den såkalte felt- og terrengskyting har vært og er en av lagets viktigste grener siden århundreskiftet. Denne morsomme konkurranseform, med ukjente avstander og i vekslende terreng har alltid vært populær her i distriktet og ser også ut til å vinne stadig mer innpass. Terrengskytingen er jo vesentlig henlagt til vinterhalvåreet når de flest har god tid og få andre interesser fanger.

Det finnes vel snart ikke den gård i Berg eller Rokke med brukbart terreng som i de siste årene ikke har vært besøkt av skytterne og disse er alltid blitt møtt med velvilje av grunneierne, som til og med har lånt bort storstua til stevnekontor og forsamlingslokale.

I de siste år er også innendørs miniatyrskyting kommet på programmet, idet laget av Halden H.V. Området får disponere et lokale i Nedre magsin på festningen til denne skytingen. Øvelsene som foregår en gang i uken i vinterhalvåret samler mange skyteintersserte.

Andre interesser.

Lagets virksomhet har ikke bare dreiet som om skyting som før nevnt. I 60 - 70 årene ble det drevet regelmessige gymnastikkøvelser i vinterhalvåret. Latinskolens gymnastikklokale ble benyttet 2 ganger i uken til dette. Om sommeren var det flere ganger oppvininger i gymnastikk og våpeneksersis på Os.

Det første gutteskirenn arrangerte laget vinteren 1870 etter initiativ av et styremedle, O.A. Dietz. Rennet ble holdt i Schultzdalen og samlet mange deltagere.

Etter påbud fra Centralforeningen samlet laget i 1876 skoleguttene i almueskolen til legemsøvelser. Ved en oppvisning på Os St. Hansaften samme år deltok 154 gutter. Dagen etter var guttene med på en båttur til Sponvika som en avslutning på gymnastikkurset. Ut å høsten samme år ble det også arrangert premieskyting med pil og bue for gutter i konfirmasjonsalderen.

I mellomkrigsårene kom orienteringssporten i skuddet og Halden Skytterlag engasjerte seg sterkt i denne fine skogsporten. Høsten 1930 arrangerte laget sitt første orienteringsløp, og hadde siden flere konkurranser. Joh. Braaten var primus motor i disse arrangementene.

At Halden skytterne også fusket litt i skuespilleryrket forteller en protokoll fra 1885 om.

Da ble det nemlig ved en St. Hansfest på Remmen oppført en dramatisk idyll; Til Sæters med skyttere og deres fruer i rollene. Ved offentlige fester som det var mange av på Remmen før i tiden, hadde man sketsjer og små lystspill på programmet, noe som alltid trakk folk og skaffet penger i kassen.

Politiske skyttere

Omkring 1880 ble skytterlagene og den enkelte medlem gjenstand for en stor og tildels uheldig intresse av de politiske partier. Vår kjøre Bjørnstjerne Bjørnson var en av dem som ivret for at skytterlagene skulle gå ut av Centralforeningen som ble regnet for å være høyreorientert. Venstremannen og storskytteren Ola Five fikk mange skytterlag med seg da han stiftet de første Folkkevebningssamlag i 1881. Og snart sto to store skytter organisasjoner mot hverandre med støtte fra hvert sitt politiske parti. Nu gned B.B. seg i hendene og skrev en glødende oppsang til skyttrnes pris, hvor det bl.a. heter:

Gamlingen på thinge

skal få sttemme trygt og kjækt

bakom rifleringe av vor unge slekt.

Med Gamlingen på thinge mente han nok venstres storingmenn. I Halden Skytterlag gjorde også den politiske drakamp seg gjeldende. Et år satt det kanskje et venstreorientert styre ved roret og mange ”høreskyttere” meldte seg ut, et annet år kanske det var omvendt. Disse intriger gikk naturligvis ut over laget, og det var tider da lageets eksistens faktisk hang i luften. Da stortinget i 1892 bestemte at skytterne skulle samles i Det frivillige Skyttervesen ble det endelig slutt på striden og skytesporten kom inn i stable forhold.

Skytternes konkurransevåpen har naturligvis endret både utseende og kapasitet de siste hundre år. Den første tiden var det mest munladingsfler som ble nyttet. Det var noen lange grovkalibrede beist, som nok krevde sin mann da det bare ble skutt sående med lang arm. Tok man ned geværet etter første å ha siktet på skiven, ble det regnet som bom. Klikk ble også notert som bom, det var ingen sjelden foretelse med disse geværene. Treffsikkerheten var slett ikke dårlig, ihverfall på hold under 300 m.

Kammerladningsriflene ble regnet som mer moderne. Til disse kunne en få kjøpt papirpatroner. Blykula var pakket inn sammen med den tilmålte mengde svartkrutt, og man puttet hele stasen inn i geværkammeret, satte en fenghette under hanen og geværet var ferdig til skudd.

I 70 årene kom Remingtonrifla med messingpatroner. Nå fikk skytterne seg en ny hobby. Tomhylsene ble omhyggelig tatt var på og patronene ladet om på nytt hjemme ved kjøkkenbordet. Hjemmeladning er foresten like aktuelt i dag og en lønnsom og morsom hobby for skytterne.

Tennstempelriflene var de neste skyttervåpnene. Det var forbindt forarbeidede rifler av mindre kaliber og med en stor skuddvidde og treffsikkerhet.

Krag-Jørgensenrifla ble kontruert i 1894 og ble snart populær blant skytterne. Den er naturligvis flere ganger modernisert og forbedret og vil nok i mange år ennu være skytternes kjeledegge. Med en god kar bak denne rifle kan en få skuddserier innenfor en 10 cm ring på 300m, så presisjonen er i orden.

Løpene holder 3-4000 skudd og mange av de geværer som er i bruk i dag har det vært skiftet løp 20-30 ganger.

Kongsberg Våpenfabrikk har konstruert et nytt skarpskyttergevær, men prisen kr 550,- virker nok avskrekkende, for hittil er det liten interesse for nyskapningen.

Uten forkleinelse for de mange skyttere som har gjort laget kjent i skytterkretser, bør vel spesielt fremheves Olaf Frydenlund. Sine ferdigheter begynte han alt å tilegne seg før han var 15 år, hjemme på gården hos sin far. Skytterlaget drev jo sine øvelser der i flere år og Olaf fortsatte med sine private skytebane lenge etter at laget flyttet til Remmen.

Sin første mesterskapsmedalje fikk han allerede som 18 åring ved større stevne i Arendal i 1880.

Da den finskytende tennstempelriflen kom på markedet var Frydenlund en av de første som anskaffet denne. Etterhvert utvikliget han seg til å bli rene artisten med denne rifla. I årene som fulgte deltok han i flere inernasjonale mesterskap bl.a. i Sockholm, København, Paris, Lyon, Haag. Etter nåtidens begreper var han nok litt av en profesjonist, da det var ganske anseelige pengepremier han fikk på disse reisene. Ved det skandinaviske mesterskap i Oslo i 1892, hvor det deltok 3000 mann, ble han den første norske mester i disse konkurranser, og innkasserte kr. 1500,- foruten verdifullt sølvtøy i premier. Norske skytterkonge ble han på landsstevnet i Elverum i 1895 hvor han fikk kongepokalen.

Helt til 1924 satte Frydenlund seg i respekt på skytebanen og det var mange som så sine premiesjangser gå opp i røyk når denne staute karen kom anstigende med rifla og den karakteristiske bredbremmede Stesonhatt, som alltid brukte på banen. 64 år gammel hang han rifla på veggen etter nesten 50 års innsats. ”Jeg slutter mens leken er god”, uttalte han.

Hans premiesamling var utstilt på Østfold utstillingen i 1930 og dengang taksert til kr 10.000,-. Samlingen er nu i privat eie. Olaf Frydenlund døde i 1947, 85 år gammel og det ble fulgt til graven under store æresbevisninger.

Av andre skyttere i årenes løp har represeneter sitt lag med ære nevnes i fleng: A. Noer, C. Ramstad, K.J. Bakke, Ludv. Molig, J. Schau, Omar Schau, Lars Nybo, Carl Fydenlund, Knut Søbøe og mange flere.

Halden Skytterlag vant den første vandrepokalen i Østfold til odel og eie. Ellers er det i tidens løp blitt napp i flere lagtrofer, bla. første akse i Østfold vinterokal 1959, men når sant skal sies, har aldri Halden skytterne hatt noe riktig strøk på lagskytingen. Prestasjonene har vært for ugjevne.

Heldigvis har laget en stamme av akive som driver sin sport tross vanskeligheter med baneforholdene. Disse er med over alt hvor det lukter krutt, så konkurransetreing mangler ikke. Så får fremtiden dømme om de er verd å omtale ved neste jubileum.

Det er å håpe at skytterne innen uoverskuelig fremtid kan få sin egen bane, så denne nomadetilværelsen – som faktisk ser ut til å være en gammel tradisjon – får en lykkelig ende.

Laget har for tiden 225 medlemmer.

Lagets styre i jubilemsåret er som følgende:

Formann: Reidar Bratli. Viseformann: Tormod Trønnes.

Sekretær: Ragnar Fagerli. Styremedl.: Kristian Gunneng, Fridtjof Fjellstad.

Laget eneste funksjnær er Thorleif Hansen som i mer enn 20 år har hatt vervet som kasserer og økonom. 

Utdrag fra etableringen av laget, samlet av Frydenlund til 120 års jubileet i 1980.

26. juni 1860 kunne man lese følgende notis i Smaalænenes Amtstidende: "Efter Opfrodring av Stathauptmand Anderse, agter endel Excercerborgere at stifte en Skydeforening her i Staden. Man behage at antagne sig paa en til dette Øiemed cirkulerende Liste".

1. juli finner vi dette avertissement i samme avis: De der have antegnet seg som Deltagere i et paatenkt Skydeselskab, anmodes om at samles paa Raadhuset førstkommende Mandag den 2den Juli kl.10. Fm for at afhandle det videre Fornødne Foreningen vedkommende. Til samme Tiid og Sted Ville nye Deltagere kunne antegne sig, hvortil mange som mulig opfordres".

3. juli skriver avisen om stiftelsen: " I gaar (2den Juli) afholdtes Møde at de 63 Medlemmer der have tegnet sig til dannelse av et Skydeselskap her i byen. Til Direktører der have at forfatte Udkast til statutter m.v., valgtes:

Auditør Dahl

Stathauptmand Andersen

Lientnant Mamen

Kapitain ved Borgerkorpset C.P. Olsen

Kjøpmand Chr. Mamen

Efter Mødets slutning traadte Direktørene sammen og ble enige at Selskapet skal bære Navnet Halden Skydeforening. Man har Kommandantskabets Tilsagn om at indrømme Plads paa Fæstningens Territorium til sine Skydeøvelser. Til Formand valgts C. Dahl." 
  
 

Dahl fungerte som formann de tre første årene. Allerede året etter ble virksomheten utvidet til også å omfatte våpenøvelser og legemsøvelser og sang, og navnet ble endret til Halden Vaaben og Skydeøvelsesforening og tilmeldt Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaaben brug. Skytterlaget ble således en forløper for den ærverdige Fredrikshalds Turnforening. Sanglige prestasjoner forekommer enda ved festlige sammenkomster.

Som nevnt ble de første skyteøvelser holdt på festningen og seinere på Os, Glenne og Frydenlund. Det ble stort sett benyttet malmskiver, så sammenliknet med dagens baner og de strenge sikkerhetskravene virket det nok langt enklere. I 1883 ble så banen på Remmen tatt i bruk takket være den store interesse godseier Chr. Anker viste for laget og skyttersaken. Et etter datidens forhold flott skytterhus med kjøkken, kontor og festsal kunne også tas i bruk. dette var en ren gave fra Chr. Anker, og takker være dette gavebrevet fikk vi forlenget vår bruk av banen der med flere år. Leiekontrakten på banen lød på bare ett år ad gangen, og etter krigen ble kontrakten gang på gang sagt opp fra grunneiers side. Hus og bane ble sterkt ramponert under krigen, men takker være stor egeninnsats og velvilje fra de bevilgende myndigheter og HV, ble banen forholdsvis raskt utbygget til en god standard og hadde 12 skivesett på 100, samme antall på 300 og 6 brukbare skiver på 200 meter.

I 1957 var det definitivt slutt på Remmen, og flagget ble ved en ekstra høytidelighet firt for siste gang. I årene som fulgte, ble det arbeidet intenst for å skaffe en ny bane. Den aktive virksomheten ble holdt oppe takket være en utstrakt hånd fra være skyttervenner i Degernes. Lagets aktive så ut til å bli inspirert av motgangen og gjorde mange fine prestasjoner i disse årene. Etter mange vanskeligheter og skuffelser fikk vi så ved Kgl. Resolusjon og ekspropriasjon fast grunn under føttene igjen i 1962. Vi ervervet da 32 da av eiendommene Gøperød, Tolvehaugen og Østli og seinere ytterligere 6 da, slik at vi i dag er ett av de få skytterlag som er grunneiere, og området er behørig tatt med i generalplanen, slik at vi med all mulig grunn mener å sitte trygt. En intens bygge- og anleggsvirksomhet fulgte i årene 1962 - 67 da vi kunne innvie banen med et større innvielsesstevne. Skytterhuset ble innviet ved et stilig arrangement samme høsten. Banen står nå foran en større utvidelse med anlegg av 200 meters hold (merk. at dette var i 1980, anlegget stod ferdig i 1981). Forsvaret og også vår egen organisasjon satser på 200 meter, og vi har funnet det riktig å satse på dette. Miniatyrgruppen har sin 50 meters bane som ferdig utbygget vil bli av de mest moderne i distriktet.

Av de mange vel fortjente medlemmer som hver på sin måte har tjent laget, skal her nevnes kun to, Olaf Frydenlund og Reidar Brattli. Olaf Frydenlund  var en skytterbegavelse av de sjeldne. Han ble skytterkonge i 1895. I hans tid kom Kragen i bruk og de første dioptere, og han mestret alt den nye like godt som det gamle utstyret han var vokst opp med. Han døde i 1946 - 84 år gammel.

Reidar Brattli var også en rikt utrustet personlighet, en utmerket skytter som sjelden eller aldri "skjøt seg bort". Men allikevel var det som leder og administrator han kom til å sette så dype spor etter seg i Halden Skytterlag. Han var i sitt 11. år som formann da han så brått ble revet bort i 1972, bare vel 50 år gammel.