Norsk Skyttertidende fra 1863:
” I Halse sogn til Stangviks Præstegjeld blev den 28de September oprettet et Skytterlag, der for nærværende bestaar af nogle og tyve Medlemmer. Love og Reglement ( som de for Surendal Skytterlag gjeldende ) er vedtaget.
Til Bestyrelse udkaaredes :
1) Korporal Stener Orsal
2) Ole E. Megaard og
saavidt vides P.Reiten.”
TIDSPERIODEN 1863 – 1905
Laget mangler de eldste protokollene for perioden 1863-1888. I jubileumsskrift laget for Surnadal skytterlag i forbindelse 125-års jubileumsmarkering i 1986, er Halse skytterlag nevnt ved flere anledninger i 1863. Den 17. juli avholdt Surnadal skytterlag en såkalt skytterfest med premieskyting på Røsmoen med deltakelse fra Stangvik, Christiansund og Halse.
I fra Halse skytterlag deltok 5 skyttere. Det ble gitt 2 gavepremier til stevnet fra laget, ”1 sølvbeslaat Pipehoved” verd 2 spd. som ble satt opp som 5 premie, samt ” 1 Krudthorn” verd 72 ch. til 10 premie. Det var dårlig vær under skytingen slik at resultatene ble dårlige med mange klikk. Ut fra det som Norsk skyttertidende skrev om skytingen tas dette med : ”Med skydningen paa 250 Alen blev man først færdig kl.6 aften, og da Dampskibet, med hvilket Christiansunds, Stangvik og Halse skytterlag fulgte , skulde afgaa kl.8, og man havde 1 ½ Fjerding at marschere for at komme ned til Søen , kunde man ligesaalidt foretage skydning paa 500 Alens Afstand, som eksersis og legemsøvelser, hvilket var hensigten.” Samme år ble laget invitert til skytterfest i Stangvik 21. august med Stangvik skytterlag som arrangør. Her møtte 3 skyttere fra laget, og det ble gitt en gavepremie 1 spisesølvskje til verdi 2 spd. som ble satt opp som 6. premie. Det var deltakelse fra de samme skytterlag som i Surnadal, men her ble skytingen begunstiget med utmerkede værforhold, som foregikk ved tingstedet Stangvik.
Ut fra opplysningene beskrevet i 125-års beretningen til Surnadal skytterlag er det grunn til å tro at skytterlaget uformelt hadde vært i drift før stiftelsesdato 28. september 1863, da skyttere fra laget deltok ved de to skytterfestene som beskrevet.
Det ser ut for at det var liten aktivitet i laget fram til 1885, da laget på en måte ble gjenreist.
Ut fra protokollen fra 1885 kom en del menn sammen på gården Megård den 15.november for å reorganisere laget. Det vart vedtatt å melde laget inn i Mørenes og Romsdals folkebevæpningssamlag, som er identisk med Mørekretsen slik den er i dag. Etter stiftelsen av laget og fram til 1882, var laget trolig medlem av Sentralforeningen. Etter sammenslutningen til Det frivillige Skyttervesen i 1893 har laget vært tilsluttet denne organisasjonen.
E. Vaagland ble valgt til formann, og det tegna seg 30 medlemmer første året etter gjenreisingen.
Laget ble i 1885 inndelt i 3 skytterkretser, Bøfjordens, Vullumstrandens og Skålvikfjordens kretser som det heter i protokollen.
Den 23. oktober 1886 hadde laget premieskyting med 28 deltakere, den første premieskyt-
ingen i laget en kjenner til. Vinnere var på 200 m 10 delt skive B. Indreiten med 77 pt. og på 100 m 10 delt skive M. Betten med 77 pt. Den første premieskyting med utenbygds deltakelse ble holdt på gården Settem i Bøfjorden. Foruten skyttere fra eget lag deltok skyttere fra skytterlagene Stangvik, Todalen, Ålvundfjord og Tingvoll.
Den 16. og 17. september 1891 var laget arrangør av Fogderiskytterfesten for Nordmør, et stevne som tilsvarer samlagsstevnet i dag. Været synest å ha vært dårlig da det deltok bare 39 skyttere, derav 19 fra Halsa.
I årene rundt århundreskiftet har det vært skyting på mange steder i bygda. Ut fra protokollen synest det å ha vært flest skytinger på gården Vullum, men også gårdene Halse, Betten, Megård og Reiten er nevnt. Fast bane fikk laget etter årsmøtevedtak 24. januar 1904, da brukere på Megård ga fri grunn i minst 5 år. Denne banen ble kortvarig, da den ikke holdt sikkerhetsmessige mål og ble nedlagt trolig rundt 1920.
Bøfjordens skytterkrets ble trolig kortvarig i laget, da Hjelmen skytterlag ble stiftet den 1. november 1888.
Omkring århundredeskiftet var det jevnt god aktivitet i laget. Det var faste skytinger 2 ganger for året, en om våren og en om høsten. I september/oktober kunne det bli avholdt flere skytinger.