Et lag med beveget og minnerik fortid. Lagets glanstid 1874-78, da ”Riflens” og landets beste skytter, bøssemaker Hans Larsen holdt oppvisning for keiser Frantz Joseph, - 53 skudd på tre min.
Laget tok 6 års hvile ved århundreskifte, men fik sin renessanse i 1904 under grosserer Rich. Ellingsens ledelse. – Banespørsmålet har gjennom alle år vært et problem.
Dette er sitat fra lagets hundreårsberetning som ble skrevet til Viken 1 – stevnet som ble arrangert på den nye banen i Skoger i forbindelse med 100-årsmarkeringen i 1960.
”Allerede i 1859 begynte enkelte, med børsemaker H.Larsen i spissen, å drive skyting på Danvik eller Styrmojordet, og det påfølgende år 1860 ble de herrer der hadde tegnet seg som deltagere i opprettelsen av et skyteselskab, anmodet om å avsi møte i And. Christoffersens lokale tirsdag den 27. April”. I følge et kortattet avisreferat fra dette møtet ble skyteselskabet konstituert under navnet ”RIFLEN”. I ”Skyttersaken i Norge før 1893” står det: ”Laget ble stiftet 17.mai 1860 og er det første skytterlag i Buskerud amt.”
Lagets første protokoller gikk tapt i en brann så helt pålitelige opplysninger foreligger ikke, men lagets første direksjon besto av A. Calmeyer, J.O. Grimlund, H. Larsen, visstnok med den siste som formann. Kasserer var O.L Saxlid.
Hans Larsen var alle de år han drev med skyting, lagets og en av landets beste skyttere. Ved den store skytterfesten på Lindøen 30.juli 1867 vant ”Riflen” sin første pokal og som laget fortsatt har i sitt eie. (se bilde nest side)
Ved en stor skytterfest samme sted året etter, skjøt børsemaker Larsen så godt at han ble sendt til den internasjonale skytterfesten i Wien hvor han vant hele 14premier. Det var der han holdt oppvisning for keiser Frantz Joseph. Larsen ble senere hedret av svenskekongen Karl i Stockholm med gullmedalje ”Proliteris et artibus”.
I lagets glanstid 1874-78 var laget landets største med 338 medlemmer, men etter hvert gikk det nedover og laget nådde et bunnnivå på 1890 tallet. Til tross for dette vant ”Riflen” den første lagskytingen som ble arrangert på det første landsskytterstevnet i Kristiansund i 1893.
I perioden 1878 til 1894 var det to konkurrerende skytterlag i Drammen – ”Riflen” som tilhørte Cf. Og Drammens Skytterlag som var tilsluttet folkevebningen. Det gikk politikk i skytterbevegelsen som i så mye annet i denne tiden, noe som svekket skytterbevegelsen også i Drammen.
”Riflen slet med dårlig økonomi gjennom 1890 årene og sovnet helt inn da kreditorene søkte dekning i lagets eiendeler i 1897.
Som tidligere nevnt ble laget gjenopprettet i 1904 etter 6 års fullstendig hvile. Det ble en forholdsvis stille periode frem til første verdenskrig kom i 1914, da det ble svært vanskelig med ammunisjon, og den som var å få var av dårlig kvalitet.
Etter å ha leid bane av Konnerud Skytterlag, kjøpte laget banegrunn av H.S.Haddeland på hans eiendom i Strømsåsen i 1919, hvor laget ble værende helt frem til den nye banen i Skoger sto ferdig i 1957. I 1928, da banen på Haukås sto helt ferdig, kunne store stevner gjøres ferdig på en dag. For første gang var dette tilfellet da ”Riflen” arrangerte sommersamlagstevnet i 1928. Laget mottok samlagets fortjenestemedalje for sitt arbeid for årene 1926, 1927 og så i 1938. Skytebanen på Haukås ble åpnet igjen etter krigen 5. August 1945 etter at skadene tyskerne hadde påført banen var utbedret. Etter en god del klager på sikkerheten på Haukåsbanen med stegninger av banen, og da begge standplasshusene blåste ned vinteren 1951-52, ble det arbeidet mye med å skaffe laget en ny bane.
Skytterlaget ”Riflens” damegruppe ble stiftet 16.april 1953. Det var 13 medlemmer ved starten og som senere samme år økte til 22 medlemmer. Første formann var fru Ragne Kaasa og med Asta Dahlsrud som varaformann.
Samme år ble det skrevet kjøpekontrakt på nytt baneområde ved Bakke i Skoger, sammen med Skoger Skytterlag. Det nye baneanlegget ble påbegynt vinteren 1955. Lagets økonomi var god og det ble satt fortgang i utbyggingen, slik at banen sto ferdig med 30 skiver på 300m, 10 skiver på 200m og 20 skiver på 100m i juni 1957. Det ble nedlagt flere tusen dugnadstimer fra både ”Riflen” og ”Skogers” skytterlag. Mange ildsjeler kunne trekkes frem, men Hans Teien og Robert Braathen er to av dem.
I 1960 vant Børre Brekke fra ”Riflen” juniorklassen på Landskytterstevnet i Stavanger.
Dessverre skulle lagene få glede av praktanlegget ”Bakkebu” i bare 8år, for banen ble nedlagt etter høyesterettsdom i 1965 og med stegning fra 1. Juni 1966. Da hadde saken gått gjennom alle rettsinstanser – herredsrett, lagmannsrett og høyesterett. Lagene tapte saken i høyesterett på grunn av at det ikke ble avholdt pålagt naboskjønn, selv om naboene i dag hevder det var på grunn av støy.
Tiden etter nedleggelsen av ”Bakkebu” skytebane har vært vanskelig for både Riflen og for Skoger skytterlag, lagene som i 1970 ble slått sammen til Riflen/Skoger skytterlag.
I hele 40år har det vært arbeidet med å skaffe laget ny skytebane, seneste forsøk er på Lindum fyllplass i Skoger. Per dags dato ser det ikke særlig lyst ut for dette prosjektet heller, som føyer seg inn i rekken på 12-15 mislykkede forsøk.
Lagets formen: 1860-1970:
Hans Larsen 1860-63
Carl Schifer 1864
F.W. Berg 1865-66
Hans Larsen 1867-68 + 1877-81 + 1883 + 1886
Jens Gram 1869-71
F.W.Berg 1872-73
Carl Gram 1874-75
L. Nissen 1881
O. Madsen 1882 + 1885
C. G. Rude 1884
P.C. Christiansen 1887
Hans Knudzen 1888-89
H.C. Larsen Jr. 1890 – 94
O. Styrmo 1895
A. Vangen-Olsen 1896
L. Thileman 1897
Rich. Ellingsen 1905
Søren Chr Bough 1906-11
E. Barre 1912-15
J. Håkenrud 1916
Trygve Hoff 1917-19
Th. Øverbø 1920 + 1928-29
I.Syvertsen 1921-27 + 1930-32
O. Meinstad 1933-35 + 1938-45
Einar Johannesen 1936-37
G. Gundersen 1946-47
Erik Kind 1948-54 + 1963
Jens Moe 1955 – 57 + 1960
Aril Johansen 1958-59
Roar Hagen 1961-62 + 1964-66
Asbjørn Lien 1967-69